1917

 

 

Sigrid Helle, John F. Kennedy og Trygve Kiberg blir født dette året. Tyskland erklærer uinnskrenket ubåtkrig. Karbiden i Odda sysselsetter 740 arbeidere, Cyanamiden 397, og amerikanerne produserer stumdramafilmen Cleopatra.

I Russland blir tsaren styrtet, mens den svenske mellomdistanseløperen John Zander setter tre verdensrekorder. Også Albert Einstein er på farten. Han publiserer en artikkel som beskriver et fenomen som er grunnleggende for lasere.

Massemøte mot dyrtid

 

Mangel på mat og brensel – og høge priser – førte til at arbeiderne i april 1917 arrangerer et massemøte i Folkets Hus mot tingenes tilstand. Under møtet taler redaktør Sverre Krogh om «Kommunale dyrtidsforanstaltninger». Massemøtet vedtar en resolusjon med en klar advarsel til heradstyre og provianteringsråd:

Dersom de ikke sørger for nok matvarer og brensel, og fordeler det rettferdig og til en overkommelig pris, må de selv bære ansvaret for at folk tar seg til rette.

Noe senere ble samme krav understreket av et tog av «dyrtidsdemonstranter».

 

 

Storaksjon ga dobbel lønn

 

10. mai 1917 setter arbeiderne i verk det som skulle bli den raskeste og mest effektive aksjonen sin:

Klokken 14 forlot alle arbeidet sitt, mens en deputasjon var inne og forhandlet med sjefene. Lønnskravet gikk ut på 100 prosent økning, og i tillegg økning av dyrtidstillegget.

Kravet utløste i l telegram til eierne i London, og svaret skal ha kommet omgående: Styret gikk med på en dobling av lønna. Ukelønna for en vanlig arbeider gikk fra 60 til 120 kroner.

Klokken 1430 ble arbeidet tatt opp igjen. Bildet av folkegruppen på Tveitahaugen er tidfestet til ca 1920. På plakaten til høyre står det blant annet «Leve kommunismen».

 

 

Odda kommune kjøper Hotel Hardanger

 

Den fire år gamle kommunen hadde i 1917 et sterkt behov for et bygg som i tillegg til kommunale kontor kunne gi plass til middelskole, kino og den påkrevde arresten.

Samtidig hadde første verdenskrig satt stopper for all turisttrafikk – hotellkapasiteten i Odda var med ett alt fort stor. Kolossen ved fjorden – Hotell Hardanger med sine saler og 110 gjesterom, stod nesten tomt året rundt.

Selv i fredstid ville det ikke lenger være grunnlag for et så stort turisthotell lenger. Storindustri og turisthotell hørte ikke sammen.

Odda kommune fikk idet skjulte tilbud om å kjøpe hotellet. Saken ble i første omgang behandlet bak lukkede dører. Men saken lekket likevel ut, og ryktene ble Oddas store snakkis våren 1917.

Mange fant prisen på 700.000 kroner urimelig. Store tall, selv i ei jobbetid.

Bygdebokforfatter Olav Kolltveit skriver at ordskiftet i heradstyret den 3. juli var både langt og kvast. Prisen var det flerdoble av hva det kostet å bygge hotellet i 1895.

Et flertall på 12 – 8 gikk inn for kjøp. Kommunen tok lån på 600.000 kroner i Kinsarvik Sparebank til innløsning.

Dermed fikk den staselige trebygningen, som hadde huset keiser og konger, nytt navn: Odda Rådhus. «Kongerommet» ble formannskapskontor og heradstyresal. Og den vakre matsalen ble kinematograf.

Etter at kommunen kjøpte det 20 år gamle hotellet, ble det fart i spørsmålet om etablering av en videregående skole. Det hadde vært drevet en privat middelskole i flere år, der elevene gikk opp som privatister ved andre skoler. Nå ble hele greia utredet. Dette førte til at heradstyret 28. januar 1918 enstemmig vedtok å skipe Odda kommunale høgre ålmenskule fra samme høst. Skolen skulle være treårig, gratis for alle barn i kommunen.

Fra 1919 fikk skolen vanlig statstilskudd.

Bildet er tidfestet til ca. 1914.

 

 

Odda kjøper Eidesfossen

 

Engelskmannen R. Wallace, som i 20 år har sittet med fallrettighetene til Eidesfossen, er død, og kommunalt kjøp av Eidesfossen med tanke på kraftutbygging, blir på ny aktualisert. Kommunen tilbys fossen og de andre eiendommene og rettene i boet for 90.000 kroner, og heradstyret godtar tilbudet.

Arbeiderpartiet presser på for at fossen skal bygges ut raskt. Men våren 1918 får kommunen på plass en kontrakt med Tyssefaldene, som ved hjelp av en kommunegaranti på 100.000 kroner kan utvide verket sitt.

 

 

Tyssedal får egen bank

 

Gode konjunkturer og stor interesse for spekulasjon fikk det til å sprette fram en rekke nye forretningsbanker her i landet. Også Tyssedal fikk sin egen bank i 1917. Navnet ble Tyssedal Kreditbank, og Torgils Kambestad ble første banksjef.

Da omslaget senere kom, ble Tyssedal Kreditbank slått sammen med Odda Kreditbank. Bildet av folkegruppen på Tveitahaugen er tidfestet til ca 1920.

 

 

Vil føre kraft over vidda

 

Generaldirektør Blakstad sender i februar søknad om å få overføre 150.000 hestekrefter til Østlandet. Kraftpioneren ville føre kraft over Hardangervidda fra vest til øst gjennom en "elektrisk hovedvei". Men det skulle gå 50 år før samkjøringsforbindelsen var på plass, og kraft fra regionen kunne føres ut.

 

 

Hardanger Politikammer blir født

 

Fra 1. juli 1917 blir Hardanger utskilt som eget politidistrikt, og politimesteren skal bo i Odda. Staten leier arealer til Hardanger politikammer i Odda Rådhus.

1918

 

 

Elly Førde, Nelson Mandela og Alfred Asphaug kommer til verden dette året. Spanskesyken – en verdensomspennende influensaepidemi som herjet i tre år – blir oppdaget. Matvaresituasjonen er prekær etter at Amerika kom med i krigen og blokaden av sentralmaktene blir skjerpet. 1. januar blir det satt i verk strenge rasjoneringstiltak. I Odda er det stor melkemangel. Alle matlagre, også hos privatfolk, blir opptalt.

Verdenskrig mot slutten

 

Den første verdenskrig, som var en verdensomspennende storkrig med utgangspunkt i Europa, tar slutt etter å ha vart i fire år. De allierte seirer, dobbeltmonarkiet Østerrike – Ungarn blir oppløst, og Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, Estland, Latvia og Litauen blir opprettet.

De største, menneskelige omkostningene fikk Russland, Frankrike og Tyskland. Russland mistet 1,7 millioner av sine i krigen, Frankrike nær 1,4 millioner.

I tillegg ble 4,9 millioner russere og 4,2 millioner franskmenn såret. Tyskland hadde 1,7 millioner falne og 4,2 millioner sårede.

 

 

Spanskesyken tar 24 liv i Odda

 

Sommeren 1918 kommer spanskesyken også til Norge, og den gikk «ingen dør forbi». I første omgang var den forholdsvis mild. Utpå høsten ble det derimot mer alvor, og i Odda dør 24 mennesker av sykdommen.

Også matmangel gjorde 1918 til et trist år. Med slagordet «Matauk på norsk jord» ble bøndene pålagt å klargjøre 200.000 mål til åker. Odda ble bare tilgodesett med 200 mål av denne kvoten, men nok til å skape misnøye og problemer.

 

 

Odda får nytt sjukehus

 

1. juli blir sjukehuset i Odda tatt i bruk. Som sjukehuslege blir dr. Jan Haavik (39) tilsatt. Hans fem år gamle datter (Gunvor Galtung Haavik) skal 59 år senere bli anklaget og tiltalt for å være spion for Sovjetunionen, men døde før saken kom for retten. Men det er en annen sak.

At Oddas sjukehus ble bygget i Dalen, var derimot ikke opplagt. Alternativene stod mellom Berjaflot, Kriken og Dalen. Et flertall i heradstyret hadde i 1915 gått inn for Kriken, like ved det gamle sjukehuset. Noen ville ha sjukehuset på Berjaflot, men det kom innvendinger om at det ikke ville være bra for pasientene å ha det så nær gravplassen. Og i Dalen var elvetrekken og -støyen et problem.

Da saken senere i 1915 kom til ny behandling, var det flertall for å bygge sjukehuset i Dalen. Byggenemnda bestod av ingeniør Olav Holm, Lars N. Hjelle, dr. Kvam, G.B. Forstrøm og Hans Brekke. Bildet er fra 1917 eller 1918. Personer på bildet er Hans Brekke, Gisle Dahl, Lars. N. Hjelle, Olaf Horn Kvam, Gustav Bernhard _Forstrøm og Ole Halgestad.

 

 

Straffesak mot foreldre

 

Folkeskolebygging i Skare var et brennbart tema i 1918. Tre år tidligere var det vedtatt å bygge skole på Hildal. Men også Skare trengte nytt skolehus. Dette rippet samtidig opp i gamle stridigheter i den store krinsen, som også omfattet Vintertun og Reinsnos. Et flertall gikk inn for like så godt å dele krinsen, mens noen subsidiært kunne gå med på storskole i Skare og småskole på Tveit og i Jøsendal. Heradstyret endte opp med at skolen skulle bygges i Skare.

Dette førte til et kjedelig etterspill med skolestreik på Jøsendalsida og straffesak mot foreldre som holdt barna sine borte fra skolen. De fikk ei bot på fem kroner.

Samme år fattet heradstyret vedtak om å bygge skolehus i Tyssedal etter arkitekt Torgeir Alvsakers tegninger.

 

 

Odda får fem banker

 

Odda Sparebank, Odda Handelsbank, Odda Kreditbank, Odda By- og Bygdebank og Tyssedal Kreditbank. Det var livlig på bankfronten i Odda rundt 1918.

Da konjunkturomslaget meldte seg – og Odda gikk inn i sin verste kriseperiode, var det ikke lenger grunnlag for all bankene. Tyssedal Kreditbank gikk inn i Odda Kreditbank. Men heller ikke denne sammenslåtte banken var særlig levedyktig. Den ble avviklet i 1930. Bildet viser Bergen Privatbank, som etablerte Odda Privatbank som sin første filial utenom Bergen i 1912. Åpningsdagen var den 19. januar.

Banken og næringslivet i Bergen hadde bruk for ekspansjon og Peter Jersin (som også var første leder av Odda Turnforening) ble ansatt som banksjef 4. mai 1911. Han var først ansatt ved cyanamidfabrikken i Odda. Banken bygde det karakteristiske murbygget i Røldalsvegen i 1911 (etter 1980 Gågata).

 

 

Vurder kommunalt fjøs på Eitrheim?

 

Utpå høsten setter kommunen ned ei nemnd som skal utrede muligheten for å bygge et kommunalt fjøs for 50 kyr på Eitrheim slik Tyssedal hadde.

Saken kom aldri til realitetsbehandling.

 

 

Et monumentalt byggverk i Skjeggedal

 

Norges største vannkraftdemning - Ringedalsdammen - står ferdig. Den 520 meter lange murdemningen er bygget av håndhogd stein. I fronten på det monumentale byggverket står initialene "RB" etter Ragnvald Blakstad, industrimannen og kraftutbyggeren, som regnes som en av pionerene i norsk krafthistorie. Han overtok i 1910 aksjemajoriteten i AS Tyssefaldene. Bildet er tidfestet til 13. september 1918.

 

 

«Hardanger Elendige Jern- og Staalverk»

 

AS Hardanger Elektriske Jern- og Staalverk, på folkemunne Hardanger elendige Jern- og Staalverk, ble aldri noen suksess. Selskapet var på kanten av konkurs, og i 1918 selger Ragnvald Blakstad aksjene sine i jernverket til Nitriden, som dermed blir eier av anlegget nede ved fjorden.

Jernverket eksisterer nå bare i navnet, men som et boligselskap under Nitridens kontroll. Det ene bildet er tatt fra byggingen, datert 8. desember 1910. Bildet fra sjøsiden (fotograf Knud Knudsen) er tatt enten i 1913 eller 1914.

1919

 

 

Gudrun Leonhardsen, Eva Perón (Evita) og Birger Andreas Berg blir født i 1919 – og røldølene krever 80 øre literen for melk levert på stølene i Valldalen og Haukelifjell. Mussolini grunnlegger det italienske fascistpartiet, og et britisk luftskip foretar den første transatlantiske flygningen vestover til New York.

 

 

Slutt på «måneskinnsnatta»

 

I oktober 1919 kan Odda kommunale elektrisitetsverk begynne å kople inn den nye strømmen i Odda sentrum, i første omgang sentrum og utover mot Banhamar. Det ble dermed slutt på det som ble kalt «den lange måneskinnsnatta».

Men strømmen hadde også sine ulemper. Dette var 25-perioder strøm, som kom «i klumper». Før folk ble vant med vibreringen, var dette irriterende.

Samtidig er det behov for større kapasitet, og det ilegges store restriksjoner på grunn av overbelastning av nettet.

Den daglige ledelsen av Odda kommunale elektrisitetsverk har fram til nå ligget under kommuneingeniøren. Men nå ansettes den første bestyreren; navnet er T. Tjønsås.

Odda kommunale elektrisitetsverk får også sin første styreleder. Navnet er Lars Nilsen Hjelle. 13 år senere blir han ordfører i Odda.

Kaffekokere fikk bot

 

To kaffekokere på Seljestadmyrane forårsaket brann sommeren 1919. Et skur med brenselstorv, som hadde vært lagret der i to år, brant ned. De uheldige kaffekokerne kom for retten, og ble ilagt bot.

Brenselstorva hadde blitt samlet av ti – tolv mann sommeren 1917, og blitt lagret i skuret.

 

 

Flertall mot brennevin

 

Høsten 1919 ble det avholdt folkeavstemming om brennevinsforbud. Med 2/3 flertall (1.045 mot 540) sa oddingene ja til brennevinsforbud. Bildet viser et lystig lag i Tyssedal, ukjent årstall. Noen av personene på bildet har imidlertid latt seg identifisere: Sigurd Aanonsen, Arnold Ditmansen, Knu Jeremiassen Resch og Hr. Berg.

 

 

Streik ved karbidfabrikken

 

Arbeiderne i karbidfabrikken går til lønnsaksjon. Etter å ha blitt møtt med blankt avslag, går de til streik. Mange av arbeiderne forlot Odda, og kom aldri tilbake.

 

 

Fabrikkstøv for retten – dømt til å stoppe

 

Røyk, sot og skit fra fabrikkene plaget både folk og bygninger i Odda. Både fastboende og det som var igjen av turister, klaget. Hotell Hardanger hadde allerede vunnet en skadebotssak, og nå gikk også Grand Hotell til sak mot Karbidfabrikken.

Dommen som Hardanger herredsrett avga, blir karakterisert som sjokkerende:

Fabrikken ble dømt til å innstille driften innen tre måneder, og betale 500 kroner i dagbot for hver dag fristen blir oversatt. Grand Hotell ble i tillegg tilkjent skadebot etter skjønn.

Året etter – i 1920 – fikk huseierne Ole Thorstenson og Th. Simonsen en tilsvarende dom mot Cyanamidfabrikken. Men det hele rant ut i sanden da begge fabrikkene gikk konkurs.Bildet av fabrikkrøyken er tidfestet til perioden 1913 – 1918.

1920

 

 

Hermann Oppegård, Anne-Cath. Vestly og Marta Oma blir født dette året. Otto B. Halvorsen (H) blir norsk statsminister. Det internasjonale konjunkturomslaget melder seg med full tyngde denne våren. Norge tar 13 gull under sommer-OL i Belgia, som pågår fra 23. april til 12. september, og i USA begynner salget av radioapparater.

 

 

Går igang med el-installasjoner

 

H. Kjønaas tilsettes som driftstyrer for Odda kommunale elektrisitetsverk.

Med et knapt flertall vedtar heradstyret at Odda kommunale elektrisitetsverk etablerer egen installasjonsforretning. Noen suksesshistorie blir den ikke. Etter tre år, og med tap, avvikles virksomheten.

Rammer særlig hardt i Odda

 

Mellomkrigstiden ble ingen dans på roser for Odda. Konjunkturomslaget etter første verdenskrig rammet særlig hardt i Odda. Den kunstig høye krigsproduksjonen i aluminiumsmarkedet ble avløst av prisfall og lav etterspørsel. En veteran ved Nitriden ga i 1968 denne beskrivelsen av mellomkrigsårene til bedriftsavisa Nitrid-posten:

"Nitriden som arbeidsplass har vært både og. I 20-og 30-årene var her svært ustabile forhold, en visste faktisk ikke mer enn fra dag til dag om en hadde arbeid eller ikke.»

Bygdebokforfatter Olav Kolltveit skriver at hele eksistensgrunnlaget ble revet under et samfunn som ved folketellingen 1920 hadde 4.339 innbyggere i industristedet Odda, og 1.143 i Tyssedal. Knapt noen kommune ble rammet så hardt som Odda.

 

 

Tyssedølene kan gå til Lindenes

 

I 1920 sprenges den siste av tunnelene på det som i dag er gamleveien til Tyssedal.

I Tyssedal ble gjennomslaget møtt med stor glede. Endelig hadde de spaservei til Lindenes. Arbeidet med veien fortsatte deretter innover mot Odda.

 

 

Veksten flater ut

 

Folketellingen i 1920 viser at Odda har 7.026 innbyggere. Etter en nærmest eksplosiv befolkningsvekst i forrige tiår, går Odda nå inn i et tiår som skal gi 20 prosent vekst i innbyggertallet - fra 7.026 til 8.444.

 

 

Oddarøyken borte – oppsigelsene kommer

 

Like før jul får arbeiderne ved Cyanamiden en uventet «julehilsen» – oppsigelse. 250 mann mistet jobbene, etter hvert også ingeniører og funksjonærer.

I tur og orden raknet det ved bedriftene. I Tyssedal hadde det allerede vært stopp et års tid ved legeringsverket. Karbidfabrikken, som var avhengig av Cyanamidfabrikken, sendte ut oppsigelser til 200 mann mellom jul og nyttår.

Våren 1920 gikk arbeiderne ved Nitriden til streik uten varsel. De holdt streiken gående til oktober.

Men det skulle bli mer.

Året etter skulle nesten tusen mann i Odda og Tyssedal bli stående uten jobb.

 

 

Politimester blir ordfører

 

Politimester Guttorm Narum tiltrer som Oddas andre ordfører. Narum, som er Høyre-mann, får tre år i ordførerstolen, med funksjonstid fra 1. januar 1920 til 31. desember 1922.

 

 

Tusen på nødsarbeid

 

Tyssefaldenes bok "Krafttak i 100 år" forteller om nødsarbeid på veien mellom Odda og Tyssedal, der hundre mann ble sysselsatt. Men det var liten trøst for 700 andre, som ikke hadde nødsarbeid å gå til. Men litt etter litt, og med statlig hjelp, kom flere veianlegg i gang. På det meste var over tusen mann i arbeid på veianleggene. Bildet viser veibygging på Stanaveien tre år senere, i 1923. En av personene på bildet er Nils Martinius Johansen. Det er ukjent om denne illustrasjonen viser nødsarbeid.

1921

 

 

Jonfrid Sjøtun, Arve Opsahl og Reidar Sigfred Haugen kommer til verden dette året. Sverige avskaffer dødsstraff og i Norge opprettes Norges vassdrag- og elektrisitetsvesen (NVE). Albert Einstein mottar Nobelprisen i fysikk, Otto Albert Blehr (V) blir norsk statsminister og Dovrebanen åpnes for trafikk.

Ulykkene velter inn – tusen mann uten jobb

 

Sommeren 1921 må alle de store fabrikkene i Odda stoppe, to av dem går konkurs. Aluminiumsverket i Tyssedal - Det Norske Nitrid Aktieselskab (etablert 1912) - blir først rammet av en lokal streik, og går senere ut i storstreiken i 1921. I første omgang sier Nitriden opp 21 personer, Tyssefaldene går samtidig til oppsigelse av 15.

I april blir 363 personer oppsagt med 14 dagers varsel ved karbidfabrikken i Odda. 13. mai stenger karbiden portene sine. Taller på arbeidsløse har nå økt til 800.

Senere i mai kommer så stoppen ved Nitriden, og tallet på arbeidsløse øker til 1.000. Alle ansatte ved Nitriden, med unntak av toppledelse og noen vaktfolk, blir etterhvert oppsagt. 200 mister jobben. Og Nitriden blir stående i to år. Illustrasjonsbildet viser lagerbygning 37 og 38 ved eksportkaien til Odda Smelteverk, og er tidfestet til 1915 – 1921.

1923

 

 

Agnes M. Hansen, Nora Brockstedt og Oskar Hukkelås kommer til verden dette året. Gøteborg fyller 300 år og oppretter et permanent tivoli-område – Liseberg, Tyrkia blir republikk og Brann blir Norgesmester i fotball etter å ha slått Lyn 2–1 i finalen. Tyskland herjes av økonomisk kaos. Otto B. Halvorsen (H) er i mars tilbake som norsk statsminister, men dør allerede i mai, 51 år gammel.

 

 

Stortap og oppsigelse i everket

 

Etter bare tre års drift blir installasjonsforretningen til Odda kommunale elektrisitetsverk avviklet. Den har da påført Odda kommune et tap på 60.000 kroner.

Samtidig blir driftsstyreren gjennom de tre årene – Kjønaas – oppsagt. Ingeniør Einar Gjerding blir ny driftsstyrer, mens Hans Brekke overtar som styreleder.

Ny ordfører

 

1. januar 1923 tiltrer Olav O. Aga (V) som ordfører etter Guttorm Narum (H), som er blitt borgermester i Bodø.

Aga er ordfører i Odda i tre år, til nyttårsaften 1925.

 

 

Den første bilrute til Tyssedal

 

Herrene Øvrehus og Winterthun setter i gang personbilrute mellom Odda og Tyssedal. Den ble senere forlenget til Ringøy, og videre utvidet med kombinert melkerute fra Lofthus, Børve og Espe. Bildet viser en drosje, trolig rundt 1930. Blant de som er avbildet er Olaf J. Prestegård, Eivind Hvidsten og Ola Mjånes.

 

 

Tyssefaldene kjøper på tvangsauksjon

 

Tyssefaldene kjøper de konkursrammede fabrikkene i Odda på tvangsauksjon. Karbidfabrikken går for 50 tusen kroner, cyanamidfabrikken for 200 tusen kroner.

Et massemøte i Odda krevde 21. januar at myndighetene må gjøre noe for å få fabrikkene i gang igjen.

 

 

Det lysner

 

Markedet for aluminium er på bedringens vei og i november blir de første seriene startet opp i Tyssedal etter nesten to års stans.

1924

 

 

Inga Elise Waagen, Marlon Brando og Ivar Kvalfoss kommer til verden. For første gang overføres den amerikanske presidentens tale i Det hvite hus ut på radio. Norge blir beste nasjon under tidenes første vinter-OL, som arrangeres i Chamonix, og Odda våkner så smått av dvalen. Nitriden er kommet i drift igjen, det forberedes prøvedrift av sinkproduksjon i Tyssedal.

Klart for Mowinckel

 

Johan Ludwig Mowinckel (1870 – 1943) skal bli et kjent navn i Norge i årene som kommer. Skipsrederen og Venstre-politikeren blir statsminister i tre perioder, først fra 1924 til 1926, deretter fra 1928 til 1931, og siste gang fra 1933 til 1935. En periode over nesten tolv år.

Mowinckel var født i Bergen. Som 28-åring ble han skipsreder i byen, og ble snart en av landets største redere.

 

 

Fem tusen rammet av driftsstans

 

Om lag fem tusen mennesker er nå rammet av driftsstans i Odda og Tyssedal, og resten av folket holder på å bli utarmet, skriver Olav Kolltveit i ei av bygdebøkene sine.

Situasjonen førte til at representanter fra alle politiske parti kalte sammen til et stort folkemøte i januar 1924. Folkemøtet viste til stadige skuffelser de siste årene, og ba statsmaktene om å gjøre noe for å få industrien på fote igjen. Bildet er tidfestet til noen år senere, i 1930-rene. Mange medlemmer i Odda Arbeiderungdomslag samlet seg til tog i 1930-årene. Banneret bak i toget har denne påskriften: "Ungdomshjelpen er svindel! VI KREVER ordinært arbeide. Støtt opp om AUF".

 

 

«Zinken» blir født – i Tyssedal

 

 

Det belgisk/spanske industriselskapet Compagnie Royale Asturienne des Mines stifter 11. februar 1924 Det Norske Zinkkompani AS, et viktig instrument som kunne tillate utlendingene å nyttiggjøre norsk vannkraft til sinkproduksjon i Norge.

Ifølge Norzinks jubileumsbok fikk Oddas befolkning lese om nyheten først tre måneder senere, i mai. Det nye sinkselskapet hadde kontor i Tyssedal, og folk kunne håpe på ny aktivitet nettopp der.

 

Tyssedal skulle bli åsted for sinkselskapets første anlegg i Hardanger. Ingen visste om patentene ville fungere tilfredsstillende under fullskala produksjon av sink. Et mindre prøve-smelteverk ble derfor etablert på tomta til Hardanger Elektriske jern- og stålverk, en industrifiasko som på folkemunne het Hardanger Elendige jern- og stålverk. Ved å prøve seg fram i Tyssedal, slapp man også å bygge et overføringsanlegg for strøm til Eitrheimsneset. Penger spart om alt skulle gå galt. I september 1924 ble det for første gang klar til å framstille sink i Hardanger – i de to første smelteovnene i Tyssedal.

Arbeidet ble karakterisert som meget stygt, og det inntraff til stadighet ulykker.

 

 

Odda Smelteverk A/S – et nytt selskap

 

I september 1924 blir et nytt aksjeselskap meldt inn til det norske firmaregisteret. Det får navnet Odda Smelteverk AS. Hafslund AS og AS Meraker Bruk var de største eierne i selskapet, som ansatte F.W. Bruce som administrerende direktør.

Selv om selskapet var nytt, var fabrikken den samme som før. Produksjonen, funksjonærer og arbeidere var de samme som før. Bildet fra Odda er tidfestet til perioden 1915 – 1924.

 

 

Industrien inn i kraftbransjen

 

De store kundene til AS Tyssefaldene, fabrikken i Odda og Tyssedal, kommer inn på eiersiden i kraftselskapet. Ved det som blir kalt Helsingøravtalen (juli 1924) blir aksjer og kraft delt mellom Nitriden (50 prosent), Det Norske Zinkkompani (30 prosent) og Odda Smelteverk (20 prosent). Avtalen ble godkjent av Tyssefaldenes generalforsamling i august 1924.

Konsesjonen for kraftleie gjaldt for 60 år, og inneholdt avtale om fordeling av framtidig kraft fra nye anlegg.

 

 

«Det underlige synet»

 

Bladet «Hardanger» karakteriserte det som «Det underlige synet», det som skjedde i Odda mandag 15. september 1924:

40 – 50 arbeidskledde menn går inn fabrikkporten til Karbiden for å ta fatt på oppryddingsarbeidet. «Hardanger Social-Demokrat» følger opp, og skriver at den dagen det tar til å lyse fra smeltehuset, blir det nok valfarting langs veien for å se tapperne i arbeid. At hele Odda jublet, var mildt sagt.

3. juledag 1924 kunne karbidfabrikken slå på ovnene, 200 mann hadde fått jobb.

1925

 

 

Ingrid Vik Johnsson, Paul Newman og Olaf Rolf Johannesen blir født. Etter 15 år omkommer en av dem – Olaf Rolf – sammen med mor i hjemmet på Freimsanden, da tyske fly bomber Odda 23. april 1940. I 1925 startes regulære radiosendinger i Norge, og i Italia utroper Benito Mussolini seg til italiensk diktator.

 

​

 

Einar Gjerding blir ansatt som driftsstyrer i Odda kommunale elektrisitetsverk etter å ha vikariert i stillingen siden 1922.

Cyanamiden i drift

 

2. april 1925 kommer nok en virksomhet på smelteverket, Cyanamidfabrikken, i drift.

Etter at selskapet Odda Smelteverk AS ble etablert i september 1924, og mange tidligere arbeidere på ny kunne stemple inn, kom produksjonen litt etter litt igang igjen. Tre karbidovner ble satt i drift 27. desember 1924, og i april 1925 var det altså Cyanamiden sin tur.

 

 

Anleggssjau på Eitrheimsneset

 

Mens småskala-forsøkene med sinkproduksjon pågikk i Tyssedal, og skulle pågå enda et par år, ble en stor mannskapsstyrke satt i jobb ute på Eitrheimsneset, med Høyer Ellefsen som en av entreprenørene. Allerede i januar 1925 var over hundre mann i sving. Bygging av kaier og planering – alt som ikke var avhengig av valg av produksjonsmetode – ble satt i gang.

Med stor arbeidsledighet i Norge i 1920-årene, og avisene tegnet glansbilder av forholdene innerst i Hardanger, var det mange som pakket sekken og søkte lykken i Odda.

Arbeidet på Eitrheimsneset stoppet imidlertid opp i 1925, angivelig på grunn av vanskelig planlegging, og kom først i gang igjen i 1927. .. Illustrasjonen viser et arbeidslag på «Zinken» i 1927. Avbildede personer er Trygve H. Eide, Svein Eitrheim, Andreas Hafredal, Hjalmar Markhus, Mikkel Skar, Peder Åsen, Georg Oskar Andersen, Fredgar Heineche, Hulth, Gunnsten Løvdal og Sigurd Mathisen.

 

 

Siste hest til Låtefoss

 

Turisttrafikken til Odda, og da særlig turistskipene, hadde et nytt blaff i den perioden det var stillstand i Odda, og fabrikkrøyken var borte. Odda kunne enn så lenge cruise på sitt gamle rykte, og turisttrafikken økte fra år til år.

Mest liv og røre var det da de tyske «Monte-skipene» tok til med billigturer i 1925. 1.500 – 1.600 passasjerer i hvert skip, og de fleste skulle til Låtefoss. Alt som fantes av hester og biler, ble skrapet sammen til jobben.

Men 1925 skulle bli den siste sommeren der hesteskyss var i bruk i turisttrafikken. Bildet som synes å være tatt like nedenfor «Meierisvingen», er tidfestet til 1921. Bildet fra oppstillingsplassen ved kirka, er tatt av fotograf Knud Knudsen.

1926

 

 

Brita Tveiten (f. Seim), Marilyn Monroe og Olav Syse blir født dette året. Luftskipet «Norge» flyr over Nordpolen, Portugal opplever militæropprør, og Zinken er i gang med prøvedrift ved Legeringsverket i Tyssedal. Zinken har også satt i gang anleggsarbeid på Eitrheimsneset. Det er stort sett slutt på arbeidsledigheten i Odda, og Ivar Ballangrud vinner skøyte-VM.

 

​

 

Lars Nilsen Hjelle, som i 1919 ble første styreformann i Odda kommunale elektrisitetsverk, blir på ny valgt som styreformann etter Hans Brekke.

Rammer særlig hardt i Odda

 

Mellomkrigstiden ble ingen dans på roser for Odda. Konjunkturomslaget etter første verdenskrig rammet særlig hardt i Odda. Den kunstig høye krigsproduksjonen i aluminiumsmarkedet ble avløst av prisfall og lav etterspørsel. En veteran ved Nitriden ga i 1968 denne beskrivelsen av mellomkrigsårene til bedriftsavisa Nitrid-posten:

"Nitriden som arbeidsplass har vært både og. I 20-og 30-årene var her svært ustabile forhold, en visste faktisk ikke mer enn fra dag til dag om en hadde arbeid eller ikke.»

Bygdebokforfatter Olav Kolltveit skriver at hele eksistensgrunnlaget ble revet under et samfunn som ved folketellingen 1920 hadde 4.339 innbyggere i industristedet Odda, og 1.143 i Tyssedal. Knapt noen kommune ble rammet så hardt som Odda.

Odda har mer enn hundre biler. Noen brukes til turistkjøring

 

 

Tyssedølene kan gå til Lindenes

 

I 1920 sprenges den siste av tunnelene på det som i dag er gamleveien til Tyssedal.

I Tyssedal ble gjennomslaget møtt med stor glede. Endelig hadde de spaservei til Lindenes. Arbeidet med veien fortsatte deretter innover mot Odda.

 

 

Veksten flater ut

 

Folketellingen i 1920 viser at Odda har 7.026 innbyggere. Etter en nærmest eksplosiv befolkningsvekst i forrige tiår, går Odda nå inn i et tiår som skal gi 20 prosent vekst i innbyggertallet - fra 7.026 til 8.444.

 

 

Oddarøyken borte – oppsigelsene kommer

 

Like før jul får arbeiderne ved Cyanamiden en uventet «julehilsen» – oppsigelse. 250 mann mistet jobbene, etter hvert også ingeniører og funksjonærer.

I tur og orden raknet det ved bedriftene. I Tyssedal hadde det allerede vært stopp et års tid ved legeringsverket. Karbidfabrikken, som var avhengig av Cyanamidfabrikken, sendte ut oppsigelser til 200 mann mellom jul og nyttår.

Våren 1920 gikk arbeiderne ved Nitriden til streik uten varsel. De holdt streiken gående til oktober.

Men det skulle bli mer.

Året etter skulle nesten tusen mann i Odda og Tyssedal bli stående uten jobb.

 

 

Politimester blir ordfører

 

Politimester Guttorm Narum tiltrer som Oddas andre ordfører. Narum, som er Høyre-mann, får tre år i ordførerstolen, med funksjonstid fra 1. januar 1920 til 31. desember 1922.

 

 

Tusen på nødsarbeid

 

Tyssefaldenes bok "Krafttak i 100 år" forteller om nødsarbeid på veien mellom Odda og Tyssedal, der hundre mann ble sysselsatt. Men det var liten trøst for 700 andre, som ikke hadde nødsarbeid å gå til. Men litt etter litt, og med statlig hjelp, kom flere veianlegg i gang. På det meste var over tusen mann i arbeid på veianleggene.

1927

 

 

Inga Borghild Madsgård, Harry Belafonte og Endre Hjørnevik blir født dette året. Dr. Arne Midtsund overtar privat legepraksis i Odda, og den første, transatlantiske telefonsamtale mellom London og New York finner sted.

Ferdig med sink i Tyssedal

 

I mars 1927 påbegynnes rivingen av ovner og maskiner som har vært benyttet til prøveproduksjon av sink i Tyssedal. Fra 1924 og fram til 1927 har det vært produsert 4.000 tonn sink i Tyssedal med ulike metoder. Den problemfylte elektro-smeltemetoden ble forlatt i 1926. Zinken gjør seg for alvor klar til å satse på Eitrheimsneset, der Det Norske Zinkkompani AS tre år tidligere sikret seg gårdseiendommen som i sin tid var eid av Jakob Haldorsen Eitrheim.

Anleggsarbeidet på Eitrheim er nå i gang for fullt. Dessuten lysner den økonomiske situasjonen i hele distriktet. Odda Smelteverk går for fullt, og må få kraft ut over sin egen kvote fra Tyssefaldene.

Tyssedal opplever på sin side nok en gang at en eksperimentell bedrift forlater dalen etter det som blir kalt «år med usikkerhet, ulykker og mismot». Bildet av dykkeren med medhjelpere på flåten er tatt 2. mai 1927.

 

 

Nitriden topper

 

Etter at Nitriden i 1924 fikk hånd om hele fabrikkområdet i Tyssedal, og kunne utvide med flere bygg, fulgte flere oppgangsår. Selskapet kjøpte en oksydfabrikk i Tyskland, og klarte å utvide med en femte ovnsserie. Dette førte til at aluminiumsfabrikken i Tyssedal nådde topp-produksjon i 1927. Dette bildet, som viser fabrikken og husrekka på «Verdens Ende», og den gamle Tyssedalsveien i forgrunnen, er ikke tidfestet.

 

 

Buss til Fjæra

 

Fra 1927 blir det opprettet faste bilruter Odda – Fjæra. I tillegg tar folk til med å skaffe seg biler, både til drosjetrafikk og privatbruk.

1929

 

 

Gunvor Opheim, Yasir Arafat og Ånen Hagen blir født dette året. Kronprins Olav gifter seg med prinsesse Märtha av Sverige, og USA og Canada blir enige om å ta vare på Niagarafallene. Store jordskjelv utløser tsunami sør for Newfoundland, men 1929 blir nok likevel mest husket for det store børskrakket i New York.

920 bygger sinkfabrikk

 

Det er fullt kjør på Eitrheimsneset, der Nordens første sinkverk skal ha stabelavløpning. I januar 1929 har entreprenøren 250 mennesker i jobb, mens sinkverket sjøl har 670 i sving med klargjøring av den nye sinkfabrikken. Det syder av svensker, finner, franske ingeniører og amerikanske spesialister. I slutten av mars kommer den første malmbåten inn fjorden. Prøvekjøring av maskinparken er i gang.

Men oppstarten var ikke uten bismak. Sinkverket hadde ikke behov for mer enn 300 mennesker til driften. 600 andre måtte ut av porten for siste gang, det strømmet på med oppsigelser. Noen av dem håpet at Tysso II-utbyggingen skulle gi jobb, men det ble med håpet.. Oversiktsbildet med Odda Smelteverk i bakgrunnen, er tatt 11. oktober 1928 (NVIM). Det andre oversiktsbildet, som er tatt nede på fabrikkområdet, er ikke tidfestet.  Det tredje bildet, av arbeidslaget, er tatt 28. november 1927 og viser Knut Flatekval, Søren Sveigdalen og Hr. Carlsen. Bilde nr 4, av jubilantene i 1949, viser gjengen som hadde vært med i selskapet siden 1924.

 

 

Konflikt på «Zinken»

 

Den første, store konflikten ved «Zinken» er et faktum allerede i juni 1929. Lossearbeiderne utløste konflikten. Bedriften svarte med oppsigelse av nesten hele arbeidsstyrken, 370 mann, og truet med å flytte hele stasen til utlandet.

Dette var en konflikt der Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund gikk inn som forhandlingspart, men som ble løst først etter fire måneder, ved direktørskifte.

Bedriften vant, men konflikten skal ikke ha gitt det helt store resultatet, framgår det av bedriftens bok ved 60-års jubileet. I ettertid skal det også være vanskelig å avgjøre om konflikten var en ekte kamp for bedre arbeidsmiljø, eller om det lå andre motiver bak.

 

 

Black Thursday – full panikk

 

Torsdag 24. oktober 1929 inntrer et av verdens mest kjente børskrakk – «The Wall Street Crash» i New York. Børskrakket innledet en årelang depresjon i amerikansk næringsliv, og etter hvert den verste, økonomiske nedgangstiden vår verden hadde sett.

Ringvirkningene uteble ikke Odda-samfunnet, som etter hvert ble rammet med full tyngde. Utpå høsten 1930 må både Odda Smelteverk og Nitriden gå til oppsigelser, og i 1931 er det Zinken sin tur å kutte. 40 må gå fra den nye sinkfabrikken på Eitrheimsneset. Illustrasjonen viser tre karer ved Nitriden i Tyssedal i 1929. De tre er Anders Ribesen, Karl Anderson og Leonard Pedersen.

1930

 

 

Bjørg Aksnes, Clint Eastwood og Adolf Halland Alme blir født. Amerikanerne oppdager Pluto, og Norge går inn i 1930-årene med 2,8 millioner innbyggere. Krisen i verdensøkonomien slår også inn over Norge, arbeidsledigheten blir stor.

1931

 

 

Ingrid Oline Madsen, Mikhail Gorbatsjov og Einar Breistein kommer til verden dette året. Spania blir republikk og Japan besetter Mandsjuria. En arbeidskonflikt ved Hydro fører til Menstadslaget, mens Odda får Slaget i Skrevet. På kino kan folk roe ned med Den store barnedåpen.

Ny krise, flere hundre arbeidsløse.

 

På Nitriden i Tyssedal, som gjennomførte en rekke innskrenkinger i perioden 1930 – 37, var 1931 ekstra tøft. Driften ble redusert til to serier, arbeidere ble oppsagt, mens funksjonærer fikk redusert lønna si.

37 år senere uttalte en av veteranene til Nitridposten:

– Det gikk på et vis. Drøyet kosten med selvfanget fisk og hevet bidrag hos kommunen.

 

 

Slaget i Skrevet

 

1. mai smalt det i «gatekrysset» Skrevet i Odda. Det var et brak som var såpass høyt at det ga gjenlyd i aviser over hele landet, i Paris også.

Møtet mellom to demonstrasjonstog – ett for kommunistene og ett for sosialdemokratene  – utviklet seg til et realt masseslagsmål, som visstnok hadde en sammenheng med krangel om ei fane.

Men hva var egentlig Slaget i Skrevet..?? Hvorfor fløy sindige oddinger i tottene på hverandre 1. mai? Svaret finner du i denne videoen – muligens. Dette vinterbildet fra «Skrevet» er tidfestet til 1950-årene.

1932

 

 

Annemor Voie, Sonny Liston og Øystein Øye blir født dette året. Adolf Hitler får 13,7 millioner stemmer under presidentvalget i Tyskland, og i USA blir Donald Duck født.

 

​

 

Jakob Pettersen, fra 1952 norsk samferdselsminister, blir styreformann i Odda kommunale elektrisitetsverk etter Lars Nilsen Hjelle. Pettersens funksjonstid som styreformann løper fram til 1941. Han er styreformann også en periode i 1945.

Ordfører for ni år

 

Lars Nilsen Hjelle (A) tiltrer 1. januar 1932 som den første Arbeiderparti-ordfører i Odda. Han blir sittende i over ni år, til 27. mars 1941.

1933

 

 

Gunnvor Borge, Jean-Paul Belmondo og Magnus Johan Jørgensen blir født. Amerikanerne starter byggingen av Golden Gate Bridge, og fuglearten hedehøne dør ut – også det i USA. Hitler blir rikskansler i Tyskland, og i Norge blir forfatteren Arnulf Øverland frikjent i lagmannsretten fra anklager om blasfemi.

35 mann mistet jobben

 

17. januar 1933 går Odda Smelteverk til oppsigelser av 35 mann. Årsaken oppgis å være dårlig avsetning av cyanamid.  Bedriften kan heller ikke utelukke flere oppsigelser.

 

 

Massemøte for arbeidsløse

 

250 kvinner og menn var 26. januar 1933 samlet til det som ble kalt "massemøte" i Odda om arbeidsledighet. Det var De arbeidsløses aksjonsutvalg som samlet arbeiderne og arbeiderkvinnene i Odda til referat fra de arbeidsløses landsdeputasjon til Stortinget.

Det er Hardanger Arbeiderblad, organ for Norges kommunistiske parti i Hardanger, som forteller om dette møtet.

Oddas representant i deputasjonen til Stortinget, Th. Hegge, ga ifølge kommunistavisa et fengslende foredrag der han innledningsvis heftet seg ved (sitat) "Tranmæls skjendige skriverier, hvorved han maktet å holde en stor del av de arbeidsløse borte fra demonstrasjonen."

 

 

"Granvin" gikk på grunn

 

Hardanger Arbeiderblad forteller at det var tilløp til panikk da HSDs "Granvin" grunnstøtte ved Kvamsøy utenfor Øystese. Båten krenget sterkt og akterskipet kom helt under vann.

Det ble et kraftig sammenstøt da båten med full fart gikk på grunn med 12 - 15 passasjerer ombord.

Mannskapet hoppet i sjøen og fikk hjulpet passasjerene bort på en holme. 32 brev med til sammen 12.000 kroner ble også berget.

 

 

Øverland om kristendommen

 

Kristendommen - den tiende landeplage, er tittelen på foredraget forfatteren Arnulf Øverland holdt i Folkets Hus i Odda søndag 9. april 1933. Det var Arbeidernes studielag som stod for arrangementet.

Etter foredraget ble "stedets prester og andre" gitt anledning til diskusjon innenfor et bestemt tidsrom,- med etterfølgende sluttord av Arnulf Øverland.

 

 

Fortsatt turistskip til Odda

 

Flere turistskip fant veien til Odda også i mellomkrigsårene. I 1933 var det tyske skipet Monte Rosa ventet 3. juli, mens hollandske Columbia skulle ankomme 29. juli, og to dager senere; Stavangerfjord.

Dessuten var 50 ingeniører fra Verdenskraftkonferansen ventet til Odda 11. juli, med overnatting på Grand Hotell. Dette var en konferanse som ble påbegynt i Stockholm og avsluttet i Oslo.

 

 

Til stevne med leid båt

 

Fredag 16. juni reiste Odda Arbeideridrettslag med leid båt til stevne i Stavanger. Hundre deltakere var med på turen, og de ble plukket opp i Tyssedal, Ålvik og Stord, fortalte Hardanger Arbeiderblad.

I Stavanger ble det arrangert stevner og idrettsfester.

 

 

Skulle bade - druknet

 

Den 16 år gamle Johannes Hjellen fra Tyssedal druknet onsdag 14. juni 1933 ved Kleven rett overfor Tyssedal.

Ifølge Hardanger Arbeiderblad hadde tre gutter fra Tyssedal rodd over til den motsatte siden for å bade. Ingen av dem var særlig svømmedyktige, og ulykken må ha hendt da Johannes Hjellen våget seg for langt utpå, mistet bunnen og gått under.

Avisa skrev at en av kameratene skal ha fått tak i den ene hånden til den druknede, men måtte slippe da Hjellen ble for tung for ham. Avisa legger til at Johannes Hjellen var en oppvakt og kjekk gutt, som familien satte stor pris på.

 

 

Slagskip til Odda

 

Hardanger Arbeiderblad skriver i juli 1933 at det store, engelske slagskipet "Nelson" vil ankre opp i Odda natt til torsdag 22. juli.

Samme uke har regnet herjet. Elvene i Oddadalen har nådd sine høyeste mål, og engene ved Sandvin har stått langt under vann. I Telemark har dessuten flom ødelagt veien, og flere Odda-biler på vei fra Oslo ble stanset og måtte overnatte i flere døgn.

 

 

13-åring omkom

 

13 år gamle Tancred Langesæther fra Odda omkom under lek mens han var på besøk hos sin onkel i Skjeberg, skrev Hardanger Arbeiderblad i juli 1933.  Gutten hadde krøpet opp på ei mast, som kom i bevegelse og falt over gutten. Han ble rammet i hodet og døde øyeblikkelig.

 

 

To jenter omkom i steinras

 

Tre unge jenter ble tatt av et steinras ved Tyssedal. To av jentene mistet livet, den tredje fikk foten revet helt av.

Rastragedien fant sted på Tyssedalsveien, utenfor tunnelen nærmest Tyssedal, på kvelden tirsdag 8. august.

Et øyenvitne forteller til Hardanger Arbeiderblad at det første han fikk se, var en avrevet fot, som viste seg å tilhøre 16 år gamle Lilly Bye, som lå fire meter unna.

Avisa fortalte at de to omkomne jentene var Ruth Bye (19) og "Mossa" på 16, som var datter til elektriker Sandven. Dødsannonsen tre dager senere forteller at «Mossa»s navn var Eli Karine Sandven.

Begge kraftlinjene til Odda ble tatt av raset, som medførte at Smelteverket og Zinken ble uten strøm.

De to omkomne jentene ble begravet samtidig ved kapellet i Odda tirsdag 15. august.

Dette bildet fra den gamle Tyssedalsveien er tatt i 1909 eller 1910.

1935

 

 

Lilly Aslaug Meland, Elvis Presley og Torleiv Eidnes blir født dette året. Italia invaderer og erobrer Etiopia. Toget fra Voss til Granvin – Hardangerbanen (27 km) – blir åpnet, og Island legaliserer abort.

En statsminister for de neste ti år

 

20. mars tar Johan Nygaardsvold (A) over som statsminister etter Venstres Johan Ludwig Mowinckel. Nygaardsvold, som var stortingsrepresentant i over tretti år, fikk ti år som statsminister, og var dermed regjeringssjef ved krigsutbruddet.

Ettermælet hans er beskrevet som todelt. Som reformpolitiker før krigen har han fått æren for viktige velferdsordninger. Men dette gikk på bekostning av landets militære forsvar, som ble forsømt. Han ble dermed gjort ansvarlig for at Norge ble et lett bytte i 1940. Sammen med Kongen var han derimot en samlende figur i motstandskampen.

 

 

Ny oppgang i aluminium

 

På Nitriden i Tyssedal begynte de i 1935 å se konturene av en ny oppgang. To år senere skulle det igjen være full drift i aluminiumsproduksjonen.

 

 

Bilvei til gårdsbruk

 

Veien over Mannsåker i Odda var tema i forliksrådet 8. januar 1935. Enkelte gårdbrukere har hevdet at veien kunne brukes som bilvei, mens andre var i tvil.

For å få en løsning på saken, var den til behandling i forliksrådet, skrev Hardanger Arbeiderblad. Motstanderne gikk der med på at veien kunne benyttes som bilvei, mot at den ble skikkelig gruset. Avisa oppfatter forliket slik at det dreier seg om bilvei til gårdsbruk.

 

 

1.577 på forsorgen

 

Ved årsskiftet 1934/35 var det 1.577 personer som fikk hjelp fra Odda forsorgskontor, skrev Hardanger Arbeiderblad. Det dreide seg om 730 "hovedpersoner" og 847 "bipersoner".

I tillegg mottok 66 oddinger hjelp i andre kommuner.

 

 

Odda-håndverker med nytt sikkerhetsbelte

 

Handverker Helge Halin i Odda har fått mønsterbeskyttet et nytt sikkerhetsbelte. Ifølge Hardanger Arbeiderblad kan det benyttes under vask av vinduer, av blikkenslagere, elektrikere, ja - kort sagt alle som må ferdes et stykke over jorda.

Avisa mener det vil være uunnværlig for husmødre og tjenestepiker, og legger til:

– Det hender rett som det er at kvinner under vask av vinduer mister taket – og så er ulykken der.

 

 

Smelteverket kutter

 

Hardanger Arbeiderblad melder i februar 1935 at Odda Smelteverk må kutte staben med 25 mann.

 

 

Hardt å være smågutt

 

Hardanger Arbeiderblad bringer 27. februar 1935 to urovekkende notiser:

Den ene dreier seg utforkjøring med sparkstøtting ved Banhamar. Gutten som var passasjer havnet utfor veien ved Nord-huset (Dette er et hus som lå ved sjøen, nord for slakteriet, men som nå er revet).

Den andre episoden handler om en hjernerystelse i Hestavollparken. Ungene hadde laget hoppbakke, ei ski skar ut til sida, og hjernerystelsen var et faktum.

 

 

Tyssedal – Odda på 16:52 minutter

 

Landeveisstafetten Tyssedal - Odda var en stor publikumsvinner i 1930-årene. Det 6.000 meter lange løpet var delt opp som stafett med etapper på henholdsvis 3000 - 1500 - 800 - 400 - 200 og 100 meter.

Vinnerlaget i mai 1935 bestod av Bernhard Andersen, Alfred Børve, A Hundal, G Eknes, J Andersen og A Johannesen, som representerte Fagen. De løp inn på tiden 16:52, ifølge avisomtale forbedring på nesten ett minutt fra 1934.

 

 

Så kom paviljongen..

 

Året var 1935, og musikkpaviljongen på Bakke (i dag P-plassen øst for barneskolen) kunne overleveres til Odda kommune.

Paviljongen, som var et håndfast bevis på den kraftig økende interessen for sang- og musikklivet, kom etter initiativ fra Odda Husmorlag i 1928.

Kommunen ble oppfordret til å hegne om paviljongen, slik at den blir til glede for befolkningen i Odda. Det var et ønske varaordfører Jakob Pettersen lovet kommunen skulle gjøre det den kunne for å etterkomme. Bildet av paviljongen, som for øvrig var tegnet av Ragnar Harlof, er tatt i 1936.

 

 

Bryllup vekker oppsikt

 

Et sjeldent opptog vakte oppsikt i Oddas gater fredag 14. juni 1935:

Et vaskeekte Hardangerbryllup med spillemann i teten, og med kjøgemester og kronebrud toget gjennom sentrum.

Hardanger Arbeiderblad fortalte etterpå at det var sønn av Helge Jordal som giftet seg på gammelt vis. Hvem kvinnene – kronebruden og brudgommens mor – var, sa avisa ingenting om.

 

 

Lindenes – Oddas stevneplass

 

St. Hans-aften i 1935 var det på ny klart for et stort stevne på Lindenes, i senere år Oddas "bosstipp".

Denne gang var det Odda Husmorlag som hadde laget til et større program i forbindelse med den internasjonale solidaritetsdagen. Foredrag, kaffe, pølser, brus og underholdning var en del av menyen. Ute på Lindens, altså. Ifølge NVIMs fotosamling er dette bildet tatt på Lindenes, antagelig mellom 1920 og 1930.

 

 

Oddinger slår til i landskamp

 

Alf Kleppe, Ch. Nilsen og Arne Lauritsen sikret seg plass på landskamp mot Finland etter innsatsen på et AIF-stevne (arbeideridrett) i Oslo. Kleppe plasserte seg som beste mann i høydehopp med 1,80 meter. Nilsen og Lauritsen presterte henholdsvis 42,98 i diskos og 4,14,2 på 1500-meteren.

Landskampen i friidrett Norge - Finland endte med vestlandsrekord både for Nilsen og Lauritsen. Lauritsen løp inn på tida 4,11,8, mens Nilsen kastet diskosen 43,50 meter. Alf Kleppe vant høydehopp med 1,78 meter.

 

 

Odda får ny attraksjon

 

Hardanger Arbeiderblad fastslår at den nye veien som nå blir bygget ved Berjaflot blir en virkelig attraksjon for Odda.

Veien er ferdig fram mot Toppen, og arbeidet med "Sniglabrekko" er påbegynt.

Avisa går ut fra at det blir plassert benker langs veien, som gir den nydeligste utsikt over Odda og fjorden.

1936

 

 

Tordis Randi Bu, Rolv Wesenlund og John Bauge blir født. Norge vedtar lov om alderstrygd – alle over 70 år mottar 360 kroner i året. I USA kommer tegneserien om Fantomet på trykk i aviser.

 

​

 

Guttorm Mork tiltrer som driftsstyrer ved Odda kommunale elektrisitetsverk, en stilling han innehar i over 30 år, til 1967.

Veiarbeid langs Åkrafjorden

 

Odda går inn i 1936 med 646 arbeidsløse. Av disse er 85 mann på nødsarbeid. Dette året settes det i gang arbeid med vei mellom Fjæra og Kyrping for å knytte sammen veiene fra nord og fra sør. Men arbeidet går svært langsomt. Først etter at tyskerne i 1941 setter inn store mannskapsstyrker, blir det skikkelig fart i veiarbeidet.

 

 

Protest mot syre på Nitriden

 

Ovnshusarbeiderne på Nitriden i Tyssedal nekter å jobbe med kull som er påsmurt fosforsyre. Årsaken er at arbeiderne mener gassen fra syren angriper huden i ansiktet og slimhinnen i nesen.

Forholdet har vært påklaget til Fabrikktilsynet, som har vært på befaring i Tyssedal, og det har vært innhentet uttalelse fra lege.

Ingen av henvendelsene har ført til noe som helst, og arbeiderne har derfor besluttet ikke å ha befatning med kull påsmurt den omtalte syren.

 

 

Mann savnet – kritikk til politiet

 

Hardanger Arbeiderblad fastslår 20. mai 1936 at det svirrer av rykter i Odda omkring Th. Hegges forsvinning, og at den gjeldende oppfatning er at politiet ikke gjør nok for å finne ut av den sporløse forsvinningen.

Avisa viser til at det er familien som har det verst, og ber politiet om å skaffe en utdannet "opdager" til å ta seg av etterforskningen.

 

 

Kronprinsen kom – og forsvant

 

Stor stas i Odda tirsdag 8. september 1936,- med flagging og mange mennesker på beina.

Ifølge Hardanger Arbeiderblad skyldtes det at kronprinsen fór gjennom Odda. Avisa legger til:

"Vi har latt oss fortelle at der var enkelte som var misfornøiet over at han ikke stanset her. Det er jo så rart med det." Bildet viser en annen begivenhet i Hardanger, der Kronprins Olav i hvert fall stoppet – nemlig åpningen av Fyksesundbrua i 1937.

1937

 

 

Frøydis Bay, prins Harald og Olav Folkedal kommer til verden. Den spanske borgerkrigen pågår, og på nyåret inntar nasjonalistene Malaga, og senere på året – Bilbao.

6. mai eksploderer verdens største luftfartøy, «Hindenburg», i New Jersey. Tre uker senere åpnes Sola flyplass i Norge, og utpå sommeren forsvinner den amerikanske 40 år gamle Amelia Earhart, amerikansk kvinnerettighetsforkjemper og flyger, i Stillehavet under sitt forsøk på å fly jorda rundt. I Odda er brevmengden oppe i 246.000 i året.

1938

 

 

Grete Helene Lund, Ivar Medaas og Arne Mossefinn blir født. Adolf Hitler blir øverste sjef for det tyske rikets stridskrefter, og besitter i mars Østerrike, som innlemmes i Tyskland. Natten mellom 9. og 10. november er det klart for Krystallnatten (die Kristallnacht): Jøder og jødisk eiendom i Tyskland angripes i stor skala, synagoger ble brent, kirkegårder skjendet, privat eiendom ødelagt, og mange ble drept. I Norge går filmkomedien Bør Børson jr. på kinoene.

 

​

 

Odda kommunale elektrisitetsverk bygger høgspentlinje til Jordal og oppover Oddadalen - i første omgang til Hildal.

 

Elektrisitetsverket har nå 1.569 abonnenter.

Oddamann døde i spansk krig

 

19. januar 1938 bragte Hardanger Arbeiderblad nyheten om at Oluf Milde fra Odda var død etter å ha kjempet ved fronten i den spanske borgerkrigen. Milde døde av en hjernelidelse han hadde pådratt seg ved fronten. Han døde på sykehuset i Taragona, og etterlot seg hustru og et barn i Odda.

Milde meldte seg frivillig til kamp i den spanske borgerkrigen. Lokalavisa skrev at ved kamerat Mildes bortgang har den kommunistiske ungdomsbevegelsen på Vestlandet mistet en av sine beste medlemmer.

I boka "Spansk sommer" skriver Nordahl Grieg om sine møter med skandinaviske frivillige, og flere ganger nevner han kamerat Oluf, forteller avisa.

 

 

6.000 hester fra Tyssedal

 

Det er god driv i industrien, og leiekraften fra AS Tyssefaldene er nå oppe i 6.000 hestekrefter. Ettersom 1 Hk er 0,736 kW, utgjør leietakerne fra Tyssefaldene ca. 8.000 kW.

 

 

Nei til skjenking i Røldal

 

Røldal herredstyre har med sju mot fem stemmer sagt nei til å gi hotellene skjenkerett for 1938.

Avslaget kom ved annen gangs behandling. Lokalavisa forteller ingen ting om bakgrunnen for avslaget.

 

 

Advarer boligeierne i Odda

 

Den største fagforeningen ved Zinken – avd. 61 – går ut med advarsel til boligeierne i Odda mot å spekulere i bolignøden. Foreningen vil ha seg frabedt at boligeiere spekulerer i bolignøden gjennom vilkårlig oppsigelse og utilbørlige husleieøkninger overfor medlemmene, framgår det av et referat i Hardanger Arbeiderblad 7. mai 1938.

Bolignøden i Odda var tema under et medlemsmøte i fagforeningen, foranlediget av forestående utkastelser av Zinkens folk som bor i Nitridens hus.

Situasjonen førte også til initiativ til etablering av en leieboerforening.

 

 

Praktferje for Ålvik - Kinsarvik

 

Store festligheter i Kinsarvik torsdag 2. juni 1838 under innvielse av den nye bilferja "Folgefonn".

I 1938 gikk ikke Hardangerveien lenger enn til Ålvik, og den nye HSD-ferja (15 – 18 biler) gikk sin første tur fra Ålvik til Kinsarvik.

Det var ventet at ferja ville bidra til større trafikk fra Bergen til Hardanger.

Hele fylkestinget var på plass under innvielsen. Etter ankomst i Kinsarvik ble alle inviterte kjørt til Fossli Hotell der det ble servert middag.

 

 

Nitriden og Zinken må kutte

 

Samtlige bedrifter i Odda-distriktet har hatt full drift den senere tid, men ei uke ut i juli 1938 må aluminiumsverket i Tyssedal, som den første, dra i bremsen. Nitriden må stanse en serie ovner og kvitte seg med 26 ferieavløsere.

Direktør Meyer uttaler til Hardanger Arbeiderblad at det skyldes verdenskonjunkturen.

I slutten av juli er det så Zinken sin tur. Samtlige 100 mann ved Cubelotanlegget, det såkalte nyanlegget, blir sagt opp. Sammen med kutt ved røsteanlegget, ryker det 150 mann ut portene ved Zinken, ifølge Hardanger Arbeiderblad.

 

 

Fire omkommet i utforkjøringer

 

Tre ungdommer mistet livet da bilen deres, en lånt 7-seters Buick tilhørende Hotell Ullensvang, kjørte utfor ved Vågslid søndag 7. august 1838. En av de omkomne var Marta Sandal fra Røldal.

 

Ifølge avisreferat var det ikke meningen at de skulle dra lenger enn til Røldal, men det ble likevel til at de dro over fjellet og ned i Telemark et stykke. Utforkjøringen skjedde på returen, og skyldes ifølge Hardanger Arbeiderblad alt for stor fart. Alle som satt i 7-seteren ble slynget ut. To av dem døde etter kort tid, den tredje en time senere, forteller avisa.

 

Samme søndag kjører en 18-åring fra Stavanger utfor øverst i Seljestadjuvet. Han dør av skadene etter et døgn.

 

 

Store flomskader i Odda

 

Mildvær forårsaket en voldsom flom i Odda søndag 13. november 1938. Både Freimselva og Sansarbekken fant nye elveleier, og veier ble ødelagt.

– Et trøstesløst syn, skriver Hardanger Arbeiderblad om det som møtte folk mandag morgen, både på Freim og Nyland. Stein og grus lå strødd over alt. Vannet fosset gjennom forskjellige hus, og de som ikke hadde fått reddet ut tingene sine søndag, kom nå bærende på forskjellig.

På Eide stod dessuten hele idrettsplassen under vann.

Verst skal det ha vært på Vasstun, der man fryktet at elva skulle rive ut muren ved siden av fruktboden. To av bildene er fra Freimsanden. Bildet med personene er fra Nyland, omtrent der Odda Energi AS har sitt nybygg. Bildet viser Sansarbekkens herjinger, i bakgrunnen grustaket på Nyland.

 

 

Odda sender mat til Spania

 

Ett tonn tran fra torskelever, fire tonn klippfisk, ti tonn hvetemel og 2.000 bokser fiskeboller ble sendt avgårde fra Odda til Spania ved juletider i 1938.

Nødhjelpen var satt i gang av Spaniakomiteen i Odda, som hadde samlet inn 5.248 kroner lokalt. Målet var 4.000 kroner, tilsvarende prisen på en ambulansebil.

1939

 

 

Dagny Ingeborg Garberg, Gro Harlem Brundtland og Lars Henrik Apold blir født dette året. 2. verdenskrig bryter ut: 1. september går Tyskland til angrep på Polen. To dager senere erklærer Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland. 17. september rykker russerne inn i det østlige Polen, og 30. september går Sovjetunionen til angrep på Finland.

Dømt av Arbeiderpartiet

 

En arbeider i Odda er av statsadvokaten bøtelagt for å ha slått til ei 21 år gammel serveringsdame i Odda, skriver bladet Hardanger i januar 1939.

– Men han slipper ikke med det, fastslår avisa, som kan legge til at han også er dømt av Arbeiderpartiet: Fyren er nektet adgang til Folkets Hus i seks måneder.

 

 

Samvirkelaget åpner ny forretningsgård

 

Det er vel ingen bygning som har vært mer omdiskutert under byggingen enn nybygget til Odda Samvirkelag, fastslår lokalavis Hardanger.

I mars 1939 var det imidlertid klart for visning, og avisa forteller at ingenting er spart på å gjøre lokalene vakre, praktiske og sanitære. Nybygget i to etasjer dekker et areal på 411 kvadratmeter.

 

 

Blokade av veiarbeid

 

Lørdag 15. april 1939 går arbeiderne på riksvegen Røldal - Haugastøl til arbeidsnedlegging. Samtidig sendte samorganisasjonen ut plakater som fortalte at alt vedlikeholdsarbeid er blokkert.

Årsaken er at de organiserte veiarbeiderne i Røldal krever oppsynsmann Eigestad fjernet.

Vegvesenet hevder på sin side at blokaden er ulovlig, og truer med å bringe saken inn for boikottdomstolen, skriver Hardanger.

 

 

Kjører luftvernkurs i Odda og Tyssedal

 

Dersom det bryter ut krig i Europa, kan ingen kjenne seg trygg for de store fuglene som tømmer sine uhyggelige bombelaster ned over åpne, vergeløse byer og fabrikkstrøk, skriver Hardanger i mai 1939.

Anledningen er at Røde Kors skal arrangere sanitets- og luftvernkurs i Odda og Tyssedal.

Årsaken til at det har vært mulig å få i stand denne type kurs i Odda, er den store interessen industribedriftene i Odda og Tyssedal har vist for saken, forteller avisa. Det er lagt opp til tretten kursdager i Odda og Tyssedal.

 

 

Rystes av trafikkulturen i Odda

 

Fremmede er forferdet over trafikkulturen i Odda, og politiet vil nå ta "energisk tak" for å bedre forholdene i Odda, skriver bladet Hardanger på forsommeren 1939.

Avisa unnskylder samtidig folk i Odda med at de aldri har fått noen opplæring i hvordan de skal oppføre seg på gater og veier.

Politiet varsler at de vil gå forsiktig fram i starten, men dersom det ikke hjelper, kan det bli aktuelt med bøtelegging.

Avisa bistår samtidig med en smule folkeopplysning, og skriver for eksempel at fotgjengere skal gå på venstre fortau og venstre veikant.

 

 

"Meteor" årets siste i Odda

 

Turistskip kommer og går til Odda også i 1939. 13. august var franske "Cuba" i Odda. 160 passasjerer dro på biltur til Breifonn i Røldal.

15. august kommer så "Meteor" med engelske passasjerer. Dette var sommerens siste turistskip.

Bladet Hardanger kan fortelle om stor gjennomgangstrafikk av biler, og hoteller fulle av nattegjester. De fleste er svenske, danske og norske. Den politiske situasjonen medfører svikt både av engelske og amerikanske turister.

 

 

70 dager med flott vær

 

Bladet Hardanger kan i oktober fortelle at vi har hatt om lag 70 dager sammenhengende godvær, noe som er sjelden kost på våre kanter. Avisa kan legge til at det har vært så stilt at ikke et eneste eple har blåst ned.

 

 

Skal rampen mørklegge Odda?

 

Tittelen er hentet fra Hardanger 2. november 1939. Bakgrunnen er at alle gatelyspærene på Eide har blitt knust.

Nå oppfordres publikum til å hjelpe til at synderne blir tatt. Dersom det ikke blir bedre, varsler everksjefen at det ikke blir satt inn nye lyspærer.

 

 

Tyssedal – størst på aluminium

 

Etter en oppgang som har vart siden 1935, når Nitriden i 1939 sin høyeste produksjon; 15.042 tonn aluminium. Fabrikken i Tyssedal forsvarer dermed sin posisjon som Norges største produsent av råaluminium, og står for halvparten av samlet årsproduksjon.

1941

 

 

Målfrid Marie Mangerøy, Bob Dylan og Karl Handeland blir født dette året. Heinrich Himmler besøker Norge, og det innføres registreringsplikt for alle foreninger. 26. november innfører Josef Terboven dødsstraff for å forlate Norge uten tillatelse.

 

​

 

Ingeniør Reidar Næss oppnevnes som styreformann i Odda kommunale elektrisitetsverk.

Ut med herredsstyret – inn med NS

 

Resten av det gamle herredsstyret avsettes i mars, inn kommer NS-medlemmene tollkontrollør Birger Pedersen og herredskontorsjef Nils Heggertveit som henholdsvis «ordfører» og «varaordfører».

To år senere overtar Anton Raae vervet som «ordfører», og senere «varaordfører».

I boka om okkupasjonsårene i distriktet kommenteres det at det var lite spillerom for aktiviteter under krigen, slik at disse herrene ikke fikk gjort stor skade.

 

 

Full fres langs Åkrafjorden

 

Tyskerne setter alle kluter til for å få fortgang i veiarbeidet langs Åkrafjorden, som har gått forholdsvis sakte siden det ble påbegynt i 1936. Nå settes 1.000 mann på jobben. Mange fra Odda var sysselsatt her fram til veien stod ferdig i 1942.

 

 

Isvintre – naturen slår til

 

Den lokale isfronten mot Nasjonal Samling er for lengst etablert. Før jul i 1941 smeller også naturen til og islegger Sørfjorden. Først 13. april 1942 klarer den første rutebåten å ta seg inn til Odda.

To av de kaldeste vintrene i manns minne kom nettopp under krigsårene. Sjøl om tilgangen på elektrisk kraft ble betegnet som god, var det mange som frøs og hadde det vondt, samtidig som det var mangel på mat. Bildet av de to på isen utenfor aluminiumsfabrikken i Tyssedal er tidfestet til 1941 – 1942, to år med kalde vintre. Det andre bildet viser issaging på fjorden utenfor Tyssedal, og er tatt 23. mars 1942. I bakgrunnen kan en se skipsråka innover til Odda.

1942

 

 

Inger Reidun Molven, Jimi Hendrix og Magnar Leigland blir født dette året. 1942 ble et mørkt år for de allierte – Tyskland behersker nå et større område enn noengang ellers i sin historie. Krigen har utviklet seg til å bli den mest omfattende og ødeleggende krig noensinne. Felttoget mot Norge i 1940 er beskrevet som kun en episode i Hitlers store strategi.

Aluminium-fiaskoen i Odda

 

Tyskerne har store planer for å få igang produksjon av aluminium også på Eitrheimsneset. Utpå sommeren dukker Reichkommisar Josef Terboven opp på Eitrheim for å bli informert om det kommende, tyske fabrikkanlegget, Nordag, der tusen mann er i sving med byggingen.

 

Krafta som trengs til aluminiumsfabrikken på Eitrheim, vil tyskerne hente fra et ennå ikke utbygd vannkraftprosjekt; Tysso II. Tyskerne prioriterer derfor utbyggingen av Tysso II høyt, og setter tusen mann i arbeid også i Skjeggedal. Utbyggingsprosjektet ble stanset i 1943.

 

Boka Nitriden i Tyssedal forteller at aluminiumsprosjektet (og kraftutbyggingen) i Odda er karakterisert som okkupasjonsmaktas største, industrielle feilkalkulasjon. Aluminiumsprosjektet på Eitrheim ble en fiasko, og i Skjeggedal ble anleggsarbeidet avbrutt etter ett år (1943). Tusen mann i ett år til ingen nytte – grunnarbeidene i Skjeggedal kunne ikke brukes i den videre kraftutbyggingen. Bildet viser et arbeidslag i sving med aluminiumsfabrikken på Eitrheim, ukjent dato. I bakgrunnen skimtes Eitrheimsvågen.

 

 

..men tyskerne lyktes langs Åkrafjorden

 

I 1942 stod den ferdig. Åkrafjorden hadde fått sin vei mellom Fjæra og Kyrping. En vei med en vrimmel av tunneler og svinger langs bratthengene. Tusen mann, mange av dem fra Odda, hadde det siste året jobbet for fullt med å gjøre veien ferdig. Det ble en vei som knyttet sammen nord og sør.

Med på kjøpet fikk bilistene oppleve steder som Markhus og Rafdal, og selvfølgelig det svimlende Trolljuv med bru og tunnel i hver ende. I 2016 tilbyr Trolljuv Adrenalinpark strikkhopp for 790 kroner utfor tyskernes bru. Det ante de neppe i 1942.

Under krigen gikk tyskerne i gang med veiarbeid også fra Ålvik til Granvin, og de utbedret veiene fra Kinsarvik til Odda, fra Odda til Røldal, og fra Jøsendal til Fjæra. Bildet viser et annet tyskerarbeid; bygging av betongflak til kanonstillinger. Bildet er tatt i hagen til Trondsen i Tyssedal, som var sjef for elektrikerne på Nitriden. Bildet er tidfestet til 1942 – 1943.

1943

 

 

Irene Margrethe Haara, Cowboy-Laila og Jens Arne Myklebust kommer til verden. 33 mennesker mister livet da hvalbåten Bodø går på ei mine ved Flekkefjord, og i USA blir forsvarsdepartementets nye hovedkvarter – Pentagon – innviet. Det er blitt verdens største kontorbygning, med plass til 26.000 mennesker.

 

​

 

Styreformann I Odda kommunale elektrisitetsverk, Reidar Næss, blir byttet ut med NS-mannen John Herstad.

Sjokket

 

2. mars 1943 kom det som trolig var den mest sjokkerende meldingen for folk i Odda under krigen:

17 dødsdommer var dagen i forveien fullbyrdet, sju av de henrettede – skutt i Trandumskogen 1. mars 1943 – var hjemmehørende i Odda.

Under tittelen «17 dødsdommer fullbyrdet» gjorde Der höhere SS und Polizeiführer Nord SS-Obergruppeführer und General der Polizei Rediess det kjent at 17 mennesker er dømt til døden for forsøk på bolsjevistisk undergravingsarbeide og virksomhet for en fiendtlig stat.

De sju fra Odda var:

Ingolf Kleppestø

Arthur Berg

Thor Gerotti Espelid

Harald Slåttelid

Olaf Prestegård

Knut Veka

Leif Kindem

 

Folk som drev illegalt arbeid ble etterhvert flinkere til å dekke seg. Likevel kunne de ikke være trygge. Også i Odda ble derfor mange angitt og arrestert.

I 1943 ble 25 personer arrestert i Odda, og ytterligere 20 i 1944.

I Røldal førte angiveri til at 30 personer ble arrestert mot slutten av krigen. I tillegg var det mange som stakk av. I 1944–45 lå om lag 50 personer i dekning i distriktet.

 

Bildet visert oppstilling i Bustetungata før opptog til gravplassen på Berjaflot i forbindelse med urnenedsetting. Det var høytidelig minnestund i Folkets Hus 8. september 1945 over Ørnulf Slåttelid og de sju oddingene som ble skutt på Trandum.

Faner synlige på fotoet er Odda Arbeiderforening (fremst), Odda Kjemiske Arbeiderforening (t.h.), Fagforeningenes Mannskor (t.v.), alle med sørgeflor.

 

 

Det rakner i Skjeggedal

 

Tusen mann hadde vært i jobb med Tysso II-utbyggingen i Skjeggedal. Men i 1943 stanset alt sammen opp for tyskerne. Boka om Tyssefaldenes første hundre år oppsummerer hva tyskerne etterlot seg i Skjeggedal i 1943:

60 brakker og 5750 meter taubane, 850 meter tunnel, 45.000 kubikkmeter utsprengt fjellmasse, 2.000 kubikk støpt betong, og 2.400 meter turbinrør. Alt til ingen nytte for tyskerne selv.

 

1944

 

 

Inger Marie Olsen, Carl I Hagen og og Arne Torbjørn Moastuen blir født i 1944. Tyskerne er mer og mer på defensiven. 6. juni går de allierte i land i Nord-Frankrike (D-dagen), og 24. august blir Paris befridd. Utpå høsten rykker de vestallierte inn i Tyskland.

Dette fikk oddingen lese

 

Blant nyheter som fikk slippe til i bladet Hardanger under andre verdenskrig, var Adolf Hitlers tale. Lokalavisa var den gang redigert av Jens Nederhagen, som hadde tittel Millombels ansvarleg. Mangeårige redaktør Olav Kolltveit figurerte som forretningsfører.

Av fire førstesidesaker en tilfeldig dag - fredag 4. februar 1944 - kan tre av dem lett karakteriseres som propaganda for det tyske riket. Den fjerde artikkelen kunne fortelle at god fjøshygiene øker melkeproduksjonen.

 

 

Fem dyr døde i brann i Røldal

 

Tre kalver og to sauer døde under en brann på gården Bakkane i Røldal i mars 1944. Både våningshuset og låvebygningen brant ned til grunnen, fortalte Norsk Telegrambyrå.

Alt løsøre og heile avlingen gikk også tapt i brannen.

Mannen og kona var ikke hjemme da det begynte å brenne. På gården var derimot en blind mann og ekteparets sønn på 20, samt to mindreårige barn, hvorav den ene var sjuk.

 

 

Tobakkshandlere i Odda dømt

 

Hardanger rasjoneringsrett har dømt tre tobakkshandlere i Odda for manko i beholdningen. Tatt i betraktning den strenge rasjoneringen av tobakk, blir dette sett som en særdeles alvorlig forseelse, skriver Hardanger 11. juli 1944.

Avisa forteller at kontroller avdekket at Sigvald Johan Johannesen hadde en manko på 22 kilo tobakk i sin beholdning, Einar Hagen en manko på 16 kilo, mens Gunvor Røte Gustavsen manglet fem kilo i sin butikk.

Rasjoneringsretten dømte dem til fengselsstraffer, og fradømte dem retten til å drive handel med tobakk i tre år.

 

 

Falt overbord og druknet

 

38 år gamle Peter Silset fra Odda mistet livet da han falt overbord fra HSD-båten Ullensvang i august 1944. Ulykken skjedde da båten gikk fra Vikane til Odda, skriver Hardanger.

Det ble kastet ut livbelte til mannen. Han svømte mot livbeltet, og var bare 30 meter unna da han plutselig sank.

Det ble soknet i en time etter mannen, uten at han ble funnet. Bare lommeboka fløt opp. Bildet av m/s «Ullensvang» er tatt ved Odda sentrum, og er udatert. Legg merke til skredløypa sør for Byrkjanes, som viser at det gikk store ras også i de tider.

1945

 

 

Sigrun Oddbjørg Nesse, Rod Stewart og Per Inge Monsen kommer til verden. 16. januar flytter Adolf Hitler inn i undergrunnsbunkeren sin. Søndag 29. april – på sin 56-års dag, gifter han seg med Eva Braun, og dagen etter begår han selvmord. 8. oktober avholdes stortingsvalg i Norge – Arbeiderpartiet får rent flertall. Einar Gerhardsen danner regjering.

 

​

 

Fra mars til mai fungerer driftsstyrer Guttorm Mork også som styreleder i Odda kommunale elektrisitetsverk, en ordning som ble iverksatt i samråd med Hjemmefronten. Fra mai og ut året er ordfører Jakob Pettersen styreformann.

Frigjøring og selvmord

 

Tirsdag 8. mai 1945. Rikskommisær Josef Antonius Heinrich Terboven, som tre år tidligere inspiserte byggingen av tyskernes aluminiumsfabrikk i Odda, begår selvmord på Skaugum, 46 år gammel. Terboven var øverste sivile, tyske leder under okkupasjonen av Norge og hadde kun Adolf Hitler som overordnet.

Meldingen om at tyskerne kapitulerte, kom allerede på ettermiddagen 7. mai. I Odda kom de første flaggene opp på Hjøllo. Folk strømmer ut på gatene, omfavner hverandre, ler og gråter.

Dagen etter, på selve Frigjøringsdagen 8. mai, plukker Martin Melkeraaen på Hardanger Hotell fram en radio han hadde skjult i vedboden på hotellet, og kopler den til en høyttaler utenfor. Tusenvis av mennesker samler seg ved høyttaleren på torget for å høre Winston Churchill og kronprins Olav tale fra London. Det ene bildet viser Terboven under befaringen på Nordag-anlegget på Eitrheim tre år tidligere, i 1942.

 

 

Dramatisk etterspill i Odda

 

Disse to bildene viser dramatiske hendelser i Odda etter frigjøringen 8. mai 1945.

Bildet fra Eitrheimsveien, med den store folkemengden som tilskuere, viser arrestasjonen av slakter Vatle.

Det litt uskarpe bildet fra det som senere er blitt «gågata», viser arrestasjon som ble gjennomført der 9. mai.

 

 

Klart for Gerhardsen

 

Statsminister i Norge i 17 år, lenger enn noen annen. Gerhardsen-epoken ble innledet 25. juni 1945, og vart helt fram til oktober 1965. Med unntak av de fire årene fra 1951 til 1955, da han ble avløst av partifellen Oscar Torp og gikk tilbake til Stortinget, var han statsminister gjennom de 20 årene etter krigen. I 1963 ble regjeringen Gerhardsen felt på Kings Bay-saken, og ble avløst av regjeringen Lyng (H). Fire uker senere var Gerhardsen på ny på plass som statsminister.

Gjennom disse to tiårene var han også formann i Arbeiderpartiet. Gerhardsen, som ble kjent som «landsfaderen», dannet regjering fire ganger.

 

 

700 mann sto klar

 

Motstandsbevegelsen Milorg hadde i vårt distrikt fullt utstyr til 400 – 500 mann ved slutten av krigen. Gestapo fikk ikke snusen i dette, men Gestapo-sjef Vogel skal sommeren 1945, etter at krigen var slutt, ha sagt at han hadde på følelsen at noe var på gang.

Den 9. mai  – dagen etter frigjøringen – gikk 700 mann med våpen i demonstrasjonsmarsj gjennom Odda-gatene. Bildet viser Heimefronten i 17.mai-toget i Odda i 1945. Blant de som er avbildet er Iver Hesselberg Høy jr., Peder Kleppestø, Bård Tveit, Kristian Utne, Per Hafnor, Jon Helle, Bjarne Lutro og Sigurd Miljeteig.

 

 

Ordfører til jul

 

Oddas "korteste" ordfører tiltrer: Varaordfører Jakob Pettersen (A), tar fatt på ordførerjobben 9. mai 1945 – dagen etter frigjøringen – og blir sittende ut året, snaut åtte måneder.

Årsaken var at Oddas valgte ordfører, Lars Nilsen Hjelle (A), var gått bort da krigen tok slutt. Dermed måtte varaordfører Pettersen ta over roret etter frigjøringen.

Lars Nilsen Hjelle satt som ordfører i Odda i over ni år, fra 1. januar 1932 og fram til tyskerne stanset lokaldemokratiet i Odda 27. mars 1941.

 

 

Nedslitt etter krigen

 

«Scrap it all», sa en utsending fra de utenlandske eierne etter den første befaringen på Nitriden etter frigjøringen. Verdensproduksjonen hadde vært tredoblet i krigsårene. I Tyssedal var produksjonsutstyr og bygningsmasse nedslitt, mannskapsstyrken var halvert, og det var mangel på råstoff og penger. Funksjonærstaben var derimot fulltallig.

Også på Zinken var det et nedslitt verk som møtte fredsdagene. Boka ved jubileet i 1984 forteller at det var et finansielt utarmet, teknisk forfallent og tilbakestående anlegg som tok fatt på den nye hverdagen etter fem år med krig.

All sysselsettingen under krigen for å hindre at folk ble utskrevet til tysk tjeneste, gav en skikkelig baksmell under fredsdagene: Zinken måtte gå til masseoppsigelser, og i juli 1945 ble 146 mann oppsagt. Bildet er fra isvinteren 1942.

1947

 

 

Gro Kaland, David Bowie og Tor Tokheim kommer til verden dette året. I håp om å stagge kommunismens vekst, erklærer president Harry S. Truman at USA vil støtte alle land som er truet av maktovertakelse fra egne minoriteter eller fremmede stater. I Sverige starter SAAB produksjon av sin første bil.

Zinken går for «Superen»

 

Tidlig i 1947 vedtar Det Norske Zinkkompani å bygge det som skal bli Eitrheimsnesets kanskje mest karakteristiske og monumentale bygning – «Superen».

Vedtaket går ut på at en superfosfat-fabrikk. Beslutningen hadde sammenheng med at det norske jordbruket var inne i en sterk ekspansjon, samtidig som bedriften hadde behov for å få etablert en fornuftig anvendelse av syren.

To og et halvt år senere – i november 1949 – kom driften på «Superen» i gang. Ifølge bedriften fabrikken en solid avtaker av røstanleggets svovelsyre gjennom 20 år, og gav et pent bidrag til sinkverkets økonomi.

 

 

To funnet døde i fjorden

 

24. januar 1947 kan Hardanger fastslå at gåten med den bortkomne sjømannen Trygve Hesthammer er løst. Mannen ble funnet død i sjøen ved Rogdaberg.

Avisa forteller at det ikke er funnet merker av ytre vold, og at det blir konkludert med at dødsårsaken er drukning.

 

Et par måneder senere, i mars, blir det atter en gang funnet en død mann i Sørfjorden. Einar Johanneson Børve (f. 1916) blir funnet i sjøen ved Sekse-landet, skriver Hardanger.

Johanneson Børve hadde reist med båten fra Odda lørdagen, og ble sist sett på båten ved Espe i 21-tida.

Søndagen ble det igangsatt leting, tirsdagen ble han funnet.

 

 

Falt fra rådhuset - døde

 

18 år gamle Grethe Sakkestad døde etter skadene hun pådro seg da hun falt ned fra andre etasje i Odda rådhus onsdag 30. april 1947.

Jenta holdt på med å pusse vinduer i andre etasje i det tidligere Hotell Hardanger da hun mistet festet og falt ned i gårdsplassen. Ifølge Hardanger brakk hun begge lårbeina, i tillegg til andre skader. Hun døde på sykehuset to dager senere.

Avisa kunne legge til at hun var datter av typograf Sakkestad i Hardanger Arbeiderblad, og at familien nylig var flyttet til Odda.

 

 

Slagskip til Odda

 

Tirsdag 17. juni 1947 kom det britiske slagskipet "Duke of York" til Odda på et todagers besøk. Det 750 fot lange og 103 fot brede skipet lå for anker, men folk ble likevel ønsket hjertelig velkomne ombord. Men måtte ordne seg båtskyss sjøl.

"Duke of York" var et av de største skipene i den britiske hjemmeflåten. Øverstkommanderende for flåten, admiral Sir Newille Syfret, fulgte med som gjest under besøket i Odda.

Hardanger bringer samtidig en alvorlig påminning til barn og voksne om ikke å tigge av gjestene.

– Dette er, skriver avisa, en stygg uskikk som gjør et forferdelig dårlig inntrykk.

 

 

Haugesunds Avis til Odda

 

I juli 1947 skriver Hardanger at Haugesunds Avis nå vil komme til Odda hver kveld, samme dag som den blir trykket i Haugesund.

John Kjellevold er ansatt som avisens kommisjonær, og avisa blir solgt på gata umiddelbart etter bilens ankomst.

 

 

"Opo" solgt til Haugesund

 

Motorfartøyet "Opo" fra Odda er kjøpt av AS Tankfart ved skipsreder Erik Lindø i Haugesund. Det er Hardanger som siterer Haugesunds Avis på dette 2. desember 1947.

"Opo" var kjent som et britisk marinefartøy som ble ombygd i Odda i 1947. Skipet skal fortsatt gå i kystfart, forteller avisa.

1948

 

 

Turid Knapstad, Grace Jones og Jan Georg Mathiassen blir født dette året. USAs president Harry S. Truman undertegner Marshallplanen – et amerikansk hjelpeprogram rettet mot Europa. I Norge blir Donald Duck & Co. utgitt for første gang, og statsminister Einar Gerhardsen holder Kråkerøy-talen, der han angriper kommunistene.

 

​

 

Stor julaften på Tveit og Vintertun – kan slå på strøm for første gang.

Satser på Tyssedal

 

Eierne av Nitriden fatter et prinsippvedtak om å satse på Tyssedal. Det blir satt i gang moderniseringsarbeid, som skal pågå helt fram til 1970-årene.

 

 

Fikk slegga i ansiktet

 

En arbeider på Odda Smelteverk ble onsdag 28. januar 1948 utsatt for ei stygg arbeidsulykke på Smelteverket. Mannen hadde mistet ei slegge ned i cyanamideknuseren. Slegga ble klemt mellom knusekjeftene og deretter slengt med stor kraft mot mannen, som ble truffet i ansiktet.

Mannen ble i all hast kjørt til sjukehuset i Odda.

Bladet Hardanger har sjekket opp tilstanden, og kan fortelle at det står tålig bra til, men legger til at mannen nok bør holde seg borte fra arbeid ei stund.

 

 

Klemt i hjel under steinblokk

 

Den 57 år gamle Mattias Felde mistet livet tirsdag 3. februar 1948 i ei arbeidsulykke på Eitrheimsneset. Felde, som var fra Sauda, jobbet for firmaet Høyer-Ellefsen på ammoniakkanlegget, da han fikk ei stor steinblokk over seg.

Hardanger skriver at det nettopp var fyrt et større mineskudd, og Felde gikk opp på blokka for å løse henne. I det samme gled den ut, og han fikk den over seg. Han døde momentant.

Felde etterlot seg familie i Sauda.

 

 

Åtte år fengsel for blodskam

 

Bladet Hardanger skriver i april 1948 om en lagmannsrettsdom i det avisa omtaler som Blodskamsaki i Odda.

Tiltalte ble i lagmannsretten kjent skyldig, og idømt fengsel i åtte år, og med mulighet til påfølgende sikring i fem år.

Avisa legger til at det er bevist at domfelte ikke har forgått seg mot den yngste av døtrene.

 

 

Fire dør i flyulykke i Jondal

 

Fire mennesker, tre av dem fra Herand, mistet livet  da et taxifly styrtet ved Svåsand i Jondal torsdag 6. mai 1948. Flyet, som var et av Solbergs taxifly, kom i brann etter at det traff bakken.

De omkomne passasjerene var ungdommene Jon Eiken og Sigv. Vikane, og 70 år gamle Samson Haugen, skriver Hardanger.

 

 

Fest på Grand for bedriftslege

 

Det blir kalt en milestolpe i helsearbeidet i Odda. Sommeren 1948: Fagforeningenes fellesstyre arrangerte fest på Grand Hotell fredagskvelden for å hilse Oddas første bedriftslege, dr. Hans Aanonsen, velkommen til arbeidet.

Allerede før krigen ble spørsmålet om bedriftslege for Odda og Tyssedal tatt opp. Etter krigen ble saken på ny tatt opp, og løst gjennom samarbeid mellom fagbevegelsen og industribedriftene.

Blant dem som deltok på festen, og ønske bedriftslegen velkommen til Odda, var varaordfører Indrebø og dr. Haavik, framgår det av avisomtale. Bildet viser hotellet dengang det het Prestegaard Hotel.

 

 

Døde etter fall på Zinken

 

Sigurd Andersen (f. 1910) mistet livet etter et fall på Zinken lørdag 3. juli 1948. Han jobbet på et av syretårnene, og hadde ifølge Hardanger på en eller annen måte mistet balansen og falt tolv meter ned og slo hodet i betongen.

Avisa skriver at Andersen deltok aktivt i idrettsarbeid og var medlem av heradstyret. Han etterlot seg kone og to barn.

1949

 

 

Olaug Kvalvåg Bu, Meryl Streep og Jan Nordli kommer til verden. NATO og forbundsrepublikken Tyskland blir opprettet, og den britiske astronomen Fred Hoyle finner opp begrepet Big Bang.

 

​

 

Seljestad får strøm.

Hevder de solgte under tvang

 

Bøndene på Eitrheim hevder de solgte eiendommer under tvang, mens avviklingsstyret hevdet det dreide seg om frivillig handel med tyskerne.

Den tyske okkupasjonsmaktas store industrifiasko på Eitrheim, AS Nordag, fikk sine etterspill. Det store, tyske industriprosjektet var på det nærmeste avviklet i 1949, skriver Hardanger. Men av fast eiendom er det kun Eitrheimsgardene i Odda som ikke er realisert eller gitt tilbake.

Bøndene viser til påstått tvangssalg, og krever at eiendommene tilbakeført mot at de legger fra seg kjøpesummen og får vederlag for skadene på eiendommene.

Det som ble kalt avviklingsstyret for AS Nordag pekte på muligheten av at Odda kommune kunne ekspropriere hele området til byggeland og industri.

Hardanger skriver i februar 1949 at en delegasjon bestående av ordfører Sverre Indrebø, Olav Kolltveit (finansutvalget, men også redaktør i Hardanger) og kontorsjef Jøsendal dro til Oslo for å ha møter med avviklngsstyret for Nordag, regjeringsadvokaten, industriminister Evensen, kommunalminister Ulrik Olsen og kontorsjefen i Forsynings- og gjenreisingsdepartementet.

Avisa omtaler eiendomsspørsmålene på Eitrheim som ei stor og innvikla sak.

I samme slengen hadde finansutvalget møte med helsedirektør Evang om sjukehusplanene i Odda.

Senere samme år blir det kjent at AS Nordag har tapt saken mot Margrete Eitrheim, som var den første av disse sakene som ble behandlet. Retten kom til at skjøtet fra 1942 var ugyldig, og at AS Nordag blant annet plikter å yte vederlag for skaden på eiendommen.

 

 

Ser på "togbane" til Freimstølen

 

Driftsstyrer Eeg ved Fløibanen i Bergen har vært i Odda og gått opp ei mulig linje for en eventuelle "togbane" til Freimstølen. Eeg er engasjert som teknisk konsulent for ei nemnd som arbeider med spørsmålet om "togbane" til Freimstølen i Odda. Det er Hardanger som siterer Haugesunds Dagblad på dette 8. februar 1949.

Fløibanens mann konstaterer at terrenget ikke er det heldigste å bygge en bane i. Det er både høgt, bratt og langt. Lengden blir 1.600 meter. Og det er snakk om 1.000 høydemeter, mot 500 fpr Krossobanen i Rjukan.

Eeg påpeker at det må stilles strenge krav til sikkerhet for en slik bane. Før han gir Odda noe råd, vil han skrive til Sveits og høre deres mening, forteller avisa.

 

 

Odda Samvirkelag i smuglersak

 

Hardanger politikammer har utferdiget forelegg mot Odda Samvirkelag, som får inndratt 101.500 kroner. Beløpet skal tilsvare samvirkelagets omsetning av smuglerstoffer.

Det er Hardanger som 18. mars 1949 siterer Bergens Tidende på denne saken, der samvirkelagsstyreren, Tangerås, også er involvert.

Ifølge presseomtalen har årsoppgjøret for Odda Samvirkelag vist at manufakturavdelingens årsomsetning var på en million kroner, og at omsetningen av smuglerstoffer utgjorde om lag ti prosent av dette.

Politimester Barry Berg uttaler at det ikke vil bli utferdiget forelegg mot bestyrer Tangerås før det er klart om han fortsetter i stillingen.

Senere samme år går medlemsmøtet i Odda Samvirkelag til ansettelse av Johs. Dalene som ny styrer. Han kommer fra jobben som styrer i Sauda forbrukslag.

 

 

Bygger Solfonn Turisthotell

 

Firmaene C. Vogt Kielland og Einar Carlson er tildelt betongarbeidet til det som skal bli Solfonn Turisthotell, skriver Hardanger i juli 1949. Det første spadestikket skal påbegynnes en av de nærmeste dagene.

Solfonn ble åpnet to år senere, sommeren 1951.

 

 

..og stort meieri for Odda

 

Samtidig som et stort hotell var på gang i fjellet, jobbet Odda Meieri med sine planer om nybygg. Meieribestyrer Bjarne Sandve kan fortelle at byggetillatelsen er på plass, og at de håper å komme i gang med grunnarbeidene til høsten.

Det nye meieriet skal kunne håndtere 12.000 liter daglig, som er en økning på 5.000. - 6.000 liter fra dagens kapasitet. Men så regner han også med stor økning av melkelevering når vegen på vestsida blir ferdig.

 

 

Vossinger best i Tokheimslia

 

Hardanger karakteriserer et slalåmrenn i Tokheimslia i mars 1949 som vellykket. Men det var vossingene – både guttene og jentene – som stakk av med mesteparten av sølvet.

– Av oddingane var det berre Odland som igrunnen køyrde slik me hadde venta, skriver avisa.

Nær 500 tilskuere fulgte slalåmrennet i Tokheimslia, der det også var innlagt Hordalandsmesterskap.

 

 

1. mai ingen festdag i Odda

 

Venstreavisa Hardanger kan 3. mai 1949 fortelle at 1. mai ikke ble noen festdag i Odda – ingen mønstringsdag av en samlet og solidarisk arbeiderklasse.

Dagen ble tvert imot en utstilling av den indre, bitre striden faglig og politisk. Avisa hevder at demonstrasjonstoget om formiddagen var ingen ting mot det en tidligere var vant med. Og kommunistenes defilering utpå ettermiddagen var heller ikke mer imponerende.

Hver av de to fløyene samlet 200 – 300 tilskuere, og det så ut som at konkurrentene holdt seg borte begge steder.

Avisa finner det dessuten symbolsk at de to talerstolene var plassert rett mot hverandre.

 

 

Robåt veltet - 34-åring druknet

 

Den 34 år gamle Johan Mathisen mistet livet i ei drukningsulykke i Odda mandag 2. mai 1949.

Sammen med to andre skulle Mathisen ro en færing ut til Egne Hjem. Underveis veltet båten, og alle tre havnet i sjøen.

Det lyktes folk å berge to, mens den tredje ble borte, skriver Hardanger. Det var 25 favners dyp der ulykken skjedde.

Johan Mathisen var gift.

 

 

Forfatteren Gro Holm dør

 

Oddas kjente forfatter Gro Holm (f. Prestegaarden 1878) dør 25. august 1949, 71 år gammel. Hun debuterte først i en alder av 54 år, og da med romanen Sut. Hun fortsatte med Odelsjord og Kår. Trilogien, som senere ble utgitt under tittelen Løstølsfolket, gir knappe og realistiske skildringer av en kvinnes kår på en vestlandsgard.

Hun fulgte opp med Hjelpelaus og De hvite kull, som skildrer industriens inntog i ei bygd. Takk så var det ikke mer tar for seg hushjelpens kår, og Monsens Hotell (1948) tar for seg møtet mellom det gamle og det moderne samfunn.

 

 

Transportfly til bunns ved Digranes

 

Et transportfly tilhørende Vestlandske Flyselskap gikk til bunns ved Digranes i september 1949. Muligens ligger flyet – en diger, enmotors dobbeltdekker av typen Walrus, fortsatt på bunnen ved Digranes et sted.

Flyet drev transport fra Odda til Hardangervidda da det gikk galt under landing ved Digranes. Den ene vingeflottøren ble revet av.

Ei skøyte kom til og fikk berget de to ombord, men flyet sank under slep til land, forteller Hardanger.

Direktøren for flyselskapet ville reise rett til England for å kjøpe nytt fly til erstatning for det tapte, og forklarer at selskapet har mye å gjøre.

 

 

Vedløyping krevde liv i Odda

 

41 år gamle Normann Sæterdal mistet livet tirsdag 15. november 1949 da han ble truffet av ei vedbør ved Lindenes, forteller Hardanger.

Den tragiske ulykken oppe i lia ved Lindenes, der to mann - Sæterdal og H. Resve - hadde satt opp løypestreng for å transportere veden ned.

Avisa forteller at de to hadde ordnet seg slik at Resve skulle stå øverst og henge veden på strengen, mens Sæterdal skulle ordne med veden når den kom ned. Avtalen var at Sæterdal skulle banke på strengen når det var klar nede.

Utpå ettermiddagen hørte ikke Resve mer banking på strengen. Han trodde den andre hadde gitt seg for dagen, og gått heim. Resve gikk derfor ned lia, og fant Sæterdal liggende, ihjelslått ved siden av løypestrengen, rammet i hodet av vedbøra.

Normann Sæterdal etterlot seg kone og fire mindreårige barn.

 

 

Kamp om butikkøl

 

Et knapt flertall (1370 mot 1299) gikk imot salg av øl i skatteklassene II og III under en folkeavstemning i romjula i Odda.

Frammøteprosenten var bare på 47. Interessen for temaet var mest laber i Torekoven valgkrets. Kun 21 prosent frammøte der.

Et særdeles saftig leserinnlegg noen dager tidligere, signert skolemannen og øl-entusiasten Ragnar Harloff, oppnådde dermed ikke tilstrekkelig effekt. I en språkdrakt som neppe hadde kommet på trykk i 2016, fastslo han at svartsynet nesten alltid har rådd her vest. Han karakteriserte motstanden av butikksalg som innpåslitenheten satt i system, og at det vanskelig kan være annet enn intoleransens triumf.

”Hardingen”, som også den gang ble redigert av redaktør Olav Kolltveit, mente det verken var grunn til å bruke ord som fanatisme eller ansvarsløyse. Avisa mener at det for den aller største del av folket blir ”plent det same”. Mannen med lastebilen og ølkassen er Johan From, i mange år en kjent kjøpmann i Odda. Bildet er tatt er par år tidligere, i 1946 eller 1947.

1950

 

 

Turi Berg, Davy Watne og Alf Jan Bauge blir født dette året. Koreakrigen bryter ut og Oslo byrett forbyr visning av filmen To mistenkelige personer, som var basert på en sann historie – lensmannsmordene i Ytre Ådal i 1926.

Odda har blitt større

 

Etterkrigsårene har satt fart i barneproduksjonen også i Odda. Folketellingen i 1950 viser at Odda har 9.522 innbyggere, en økning på 5,2 prosent fra 1946.  I disse første etterkrigsårene var befolkningsveksten i Odda likevel noe svakere enn for hele landet, som økte med 5,75 prosent.

 

 

Velstand på Zinken

 

For Det Norske Zinkkompani på Eitrheimsneset, som trengte de første fem årene etter krigen til gjenreising og konsolidering, framstår 1950-årene som en gyllen periode. Konjunkturer og inntekter var gode, økonomien ble solid, og forholdet til fagbevegelsen var godt.

I 1954 oppnås enighet om en utvidet ordning der pensjonsalderen for alle ansatte ble satt til 65 år.

 Men også utenfor portene drysser det store penger fra sinkproduksjonen i Odda: Eierne mottar millioner i aksjeutbytte, og en mer og mer velstående Odda kommune framstår mer og mer som en mønsterkommune.

 

 

Sink til Amerika

 

Det Norske Zinkkompani på Eitrheimsneset har fått i stand avtale om levering av 2.000 tonn sink til Amerika. Det er daværende direktør Brandtzæg som er sitert på dette i en kort melding i Hardanger 6. januar 1950.

Avtalen skal gi selskapet anledning til å kjøpe mer råstoff i dollar, og det vil gjøre framtidsutsiktene lysere, heter det.

 

 

Nytt hotell på fem måneder

 

17. februar 1950 er det nye Hotell Utsikten såpass ferdig at Knut Patterson kunne invitere representanter for kommunen, reiseliv, kommunikasjonsstell og presse til befaring.

Bladet Hardanger lar seg rive med og karakteriserer forvandlingen der oppe på kanten som litt av et eventyr: Den gamle rønna på "Utsikten" ble revet sist høst, og bare fire - fem måneder senere står et nytt hotell på samme grunn, klart til å ta imot et halvt hundre gjester fra 1. mars.

Etterpå ble det arrangert lunsj på Grand Hotell i Odda, der det ifølge Hardanger ble båret fram mange gode ønsker for det nye hotellet og den unge direktøren som har vist slikt strålende pågangsmot.

 

 

Sterke "Samson" til Smelteverket

 

Hardanger forteller i mars 1950 at Vestlandets største flytekran, "Samson", er ankommet Odda Smelteverk for å assistere ved monteringen av den nye lossekranen.

Vestlandets største flytekran i 1950 kunne løfte 50 tonn 12,5 meter opp i lufta.

Farkosten hadde dessuten en merkelig historie: Den er langet av bakparten på det første skipet som ble torpedert etter krigsutbruddet i 1939 – d.s. «Taksaas». Dramaet skjedde utenfor Marsteinen. Skipet ble delt i to. Framparten sank, mens bakparten fikk et nytt liv som flytekran.

 

 

Bergingsmannen døde

 

Hardanger omtaler 26. mai 1950 en tragisk drukningsulykke i Ulvikfjorden:

En smågutt ramlet ut av ei motorskøyte på vei fra Djønno til Ulvik. En ungdom, Odd Rise (25), hoppet umiddelbart i fjorden og fikk tak i den vesle gutten, og skulle holde ham oppe til båten hadde fått snudd. Men bergingsmannen fikk krampe og gikk under, mens gutten ble berget.

Avisa skriver at fjorden er 500 meter djup på dette stedet, og at det er dårlig håp om å finne den omkomne.

Hardanger kan legge til at Odd Rise var sønn til en båtbygger, som 15 års tid tidligere hadde mistet en sønn i ei tilsvarende ulykke.

 

 

Seksåring druknet i Odda

 

Seks år gamle Kjell Vatle ble tirsdag 4. juli 1950 funnet død i havnebassenget i Odda etter å ha vært savnet siden 22. mai.

Leting etter den vesle gutten både på land og i vann hadde vært resultatløs. Han ble funnet i sjøen ved dampskipskaien, i samme området som han sist ble sett to uker tidligere.

 

 

Stor trafikk over fjorden

 

Hardanger skriver 25. juli 1950 at det har vært stor trafikk over fjorden med bilferja "Folgefonn". Godt og vel 2.000 biler har blitt fraktet over fjorden de siste 14 dagene. Det tilsvarer om lag 142 biler hver dag.

"Folgefonn" gjør seks turer daglig mellom Kinsarvik og Kvanndal, og den er fylt opp på hver tur.

 

 

Lensmann og prest på reinsjakt

 

Hardanger bringer jaktnytt fra Røldal: Ifølge avisa har 100 søkt om kort til reinsjakta. Men bare 30 av dem vil få kort. Blant disse er lensmannen og sognepresten.

 

 

"Lindenes" blir sjøbuss

 

Motorkutteren til Ingvald Opedal, "Lindenes", er i sommer og høst ombygd og framstår nå som en sjøbuss, forteller Hardanger 10. oktober 1950.

Båten, som frakter arbeidere mellom Odda og Tyssedal, har gjennom sommeren og høsten blitt ombygd ved skipsverftet til Skåluren i Rosendal. Brua er flyttet fram, og under denne og helt akter er det innebygd salong med benker og bord mellom, - og på sidene store vinduer.

Ombyggingen er gjort for at alle skal få plass inne. Tidligere måtte noen av arbeiderne stå ute på dekk.

Sertifikatet er samtidig utvidet fra 150 til 180 passasjerer.

Hardanger skriver også at "Lindenes" nå skal gå mellom Odda og Eitrheim.

 

 

Bossrenna ved Tyssedal

 

Vegvesenet har høsten 1950 innsigelser mot det nye huset til bossrenna utenfor Tyssedal. Vegmyndighetene mener det nye huset ved boss-sjakten kommer for nær veien, og vil at kommunen betaler 5.000 kroner for utvidelse av veien på oppsiden.

 

 

Røldal og Suldal kan bli kraftkamerater

 

To kommuner på hver sin side av fylkesgrensa – Røldal og Suldal – er sammen begynt å snuse på elektrisitetsplaner.

Bakgrunnen er at Nord-Rogaland er ”helst kleint” stelt med elektrisk kraft og venter i spenning på utbyggingen av Blåfalli, ifølge avisa Hardanger.

Derfor pågår det i 1950 drøftinger om hvorvidt disse to kommunene skal gå sammen om utbygging. Det blir videre påpekt at mye taler for at kraftforsyningsspørsmålet blir løst på denne måten.

1951

 

 

Cesilie Irene Juvet, Phil Collins og Nils Wilks kommer til verden dette året. Odda har 8807 innbyggere. Etter en runde i Stortinget skal det norske folk fra 1. juli 1951 telle på en ny måte: Heretter skal det hete femtien, ikke enogfemti. Nord-Korea ber på sin side om våpenhvileforhandlinger.

Prøvehus som "eksperiment" i Odda

 

Boligdirektoratet var involvert da Odda i 1951 jobbet for å få reist et såkalt "Sandehus". Dette var en hustype det ifølge Hardanger har vært en veldig interesse for alle steder. Odda formannskap har på sin side besluttet at ordfører og kommuneingeniøren skal møte Boligdirektoratet med sikte på å få et slikt prøvehus.

Det blir hevdet at det vil ha interesse også for andre industristeder at det blir gjort et slikt eksperiment i Odda. Og det blir jobbet for at byggetillatelse blir gitt gjennom den såkalte sentralkvoten.

"Sandehuset" hadde den utvendige trappegangen i enden av huset og verandaen langs fasaden. På den måten ville ikke innvendige trapper og ganger stjele gulvplass, påpekte avisa.

Senere på året blir det kjent at Boligdirektoratet har gitt Odda byggetillatelse til tre "Sandeblokker" med til sammen 72 leiligheter. De blir fordelt med 24 hver til Odda Smelteverk, Det Norske Zinkkompani og Odda kommune.

 

 

Mer kraft fra Tyssedal

 

Leiekraften fra AS Tyssefaldene er nå på 13.600 Hk, en økning på 126 prosent fra 1938. Tyssefaldene er samme år ferdig med overføringen av Vendevatnet, og kraftstasjonen i Tyssedal kunne levere enda flere kilowattimer.

 

 

Ekstremt snøfattig vinter

 

Vinteren 1950/51 var så snøfattig at det utover våren så skummelt ut for AS Tyssefaldene. Direktør Aanonsen uttaler til Haugesunds Avis i april at han ikke kan huske at det har vært så lite snø som i år. Eldre mennesker mener det ikke har vært så lite snø på 30 år.

Tyssefaldene mener magasinene har kun 70 prosent av normalen, og utelukker ikke rasjonalisering til høsten. I august var magasinfyllingen falt til 57 prosent.

Det vil i første omgang gå utover Odda kommunale elektrisitetsverk, som bruker om lag sju prosent av kraftproduksjonen, uttaler Aanonsen.

 

 

Fireåring hengte etter lastebil - døde

 

En fire år gammel gutt mistet livet da han kom under en lastebil i Odda lørdag 31. mars 1951.

Ulykken skjedde i nærheten av Motippen, der folk hadde sett at gutten hengte seg etter stigbrettet på lastebilen med armene, falt av og ble overkjørt.

Sjåføren hadde på forhånd sett at gutten hengte seg på stigbrettet. Han hadde tatt gutten vekk, og kjørt videre, uten å få med seg at gutten nok en gang hengte seg etter lastebilen.

Politimesteren sier til Hardanger at det dessverre er en sport i Odda og henge seg etter bilene. Når politiet oppdager sånt, tar de smårollingene med til politivakta, der de blir tilsnakket. Det hjelper med det samme, men ikke så lenge, konstaterer politiet. De yngste ungene hermer etter de større.

Politiet legger til at sjåføren ikke kan lastes for ulykken.

Avisa forteller også at den fire år gamle gutten var sønn til Jørgen Jørgensen på Motippen.

 

 

Engelsk marine går til kai

 

Fredag 24. april 1951 fikk engelske krigsfartøy for første gang kaiplass i Odda, skriver Hardanger.

Det var destroyeren "Crispin" og to fregatter som kom til Odda på besøk noen dager i april. Tidligere har skipene måttet ankre i havnebassenget.

Kommunen arrangerte lunsj på "Utsikten" for offiserene, som ble etterfulgt av offisiell mottakelse ombord for inviterte. Odda Idrettslag fikset dans for mannskapet to kvelder i henholdsvis Formannshuset og Folkets Hus.

Under flåtebesøket ble det også ryddet plass til skytekonkurranse og fotballkamper. Og over landgangen valfartet oddinger for å se hvordan britiske krigsskip så ut fra innsida.

 

 

Ny byggemetode i Opovegen

 

Opovegen 5 er ikke et hvilket  som helst hus i Odda. Fredag 27. april 1951 kan bladet Hardanger fortelle at huset som reiser seg i Opovegen 5 har krav på særlig interesse. Huset, som Asbjørn Iversen bygger, bygges på en helt ny måte, - med forskalingsblokker som kan armeres horisontalt og vertikalt.

Avisa får demonstrert byggemetoden av oppfinneren sjøl, Asbjørn Iversen, som sier at han nå sparer forskaling, i tillegg til at veggen blir billigere.

Hardanger anbefaler alle byggeinteresserte i å ta turen til Opovegen 5 og se på huset.

 

 

Solfonn Turist- og høyfjellshotell åpnet

 

Som et Soria Moria ligger Solfonn Hotell 600 meter over havet, med fritt utsyn mot Folgefonna, Sørfjordfjellene, oddadalen og bjørkeliene omkring, skriver Hardanger ved åpningen av Det nye Solfonn sommeren 1951.

Avisa skriver at hotellet ble bygget på rekordtid fordi styreformannen, L.L. Reisæter, lærte alle å si "Yes - yes".

 

 

Oddamøbler til Etiopia

 

15 store kasser på kaien i Odda vekker Hardanger sin nysgjerrighet i september 1951. Det viser seg å være møbler fra Låte Møbelfabrikk som skal til Addis Abeba i Etiopia.

Kontorsjef Anton Raae kan fortelle til avisa at dette er noe møbelfabrikken har holdt på med siden før nyttår, og at de har mottatt sterke lovord for stil og kvalitet. Fabrikken har nå 50 mann i arbeid.

 

 

Grauttjukk skodda i Odda

 

Utpå ettermiddagen lørdag 27. oktober 1951 la skodda seg så tjukk i Odda at den laget trøbbel også for fotgjengere. Ute i fjorden braste "Sardinia" inn i siden på "Vestkyst I".

Hardanger omtaler videreverdighetene den påfølgende uke. Avisa rapporterer at drosjetrafikken kunne gå som vanlig, men at det tok lang tid å kjøre. Det var verken mulig eller forsvarlig å holde normal fart.

En tur til Eitrheim tok en time, og det var en stor påkjenning for sjåførene å kjøre, særlig natt til søndag.

Fotballgruppa i Odda Idrettslag, som hadde gledet seg til å møte en god motstander, måtte innse at den planlagte kampen forsvant i skoddeheimen.

1953

 

 

Aase Britt Herheim Grotnes, Tony Blair og Arve Markhus blir født. Odda har 8.983 innbyggere, og president Harry S. Truman avslører at USA har utviklet en hydrogenbombe. I Nederland mister 1.500 mennesker livet etter at flom har fått diker til å bryte sammen.

Vil plante på 1.000 mål årlig

 

Skogreisingsnemnda i Odda presenterer i 1953 en femårs plan som går ut på å plante 1.000 mål skog hvert år. Ambisjonen er å skape en ny næring i kommunen. Det skal utvikles et mer allsidig næringsliv, som grunnlag for stabile arbeidsforhold.

En kartlegging viser at Odda rår over om lag 20.000 dekar god plantemark. Skogreisingsnemnda ser det som en oppgave å få dette beplantet med barskog og mulige andre, lønnsome treslag, skriver Hardanger.

Staten gir 50 prosent tilskudd til arbeidet, mens det legges opp til at kommunen og grunneierne hver tar 25 prosent av utgiftene. Dette bildet er fra skogplanting, men helt tilbake til 1928. Det viser Odda Ungdomslag som har plantedag. På bildet er Kari Apold, Ingrid Carlsson, Anna J. Digranes, Endre Digranes, Ingebjørg J. Digranes, Jon T. Digranes, Tore J. Digranes, Olav Drivenes, Marie Granvold, Anna Jordal, Tomas V. Mo, Aslaug Moss, Kristina K. Otteren, Olav O. Ragde, Brita Rokne, Nils Såkvitne, Kåre Bergli, Marita Birkeland og Ivar Jordal.

 

 

Første "elektriske" meieri

 

Det nye Odda Meieri blir feiret med fest i februar. Av presseomtale går det fram at det store meieriet på Ragde er Norges første helt elektrifiserte meieri - helt uten skorsteinspipe.

 

 

Mistet livet på Nitriden

 

Gustav Kvamme (f. 1908) mistet livet under ei arbeidsulykke på aluminiumsverket i Tyssedal onsdag 25. mars 1953.

Kvamme, som jobbet i ovnshuset, ble klemt i en transportabel krane. Han fikk så store skader at han døde på sjukehuset noen timer senere.

Kvamme, som kom fra Aurland, hadde jobbet i Tyssedal siden 1929, skriver Hardanger. Han etterlot seg kone og to barn.

 

 

En båtlast med sangere

 

Sånn så det ut på havna i Odda i pinsen 1953: Bildet viser m/s "Sunnfjord" som siger til kai i Odda med sanger- og musikkgjester fra Volda og Ørsta.

Tross regnvær var det et langt tog av sangere og musikanter som tok seg opp til Hovden denne pinsen.

Bladet Hardanger forteller at mange var samlet til friluftskonserten, men at verken utøvere eller publikum fikk oppleve den feststunden det kunne vært med sol og varme. Foto: Hardanger.

 

 

Bjørnson på vei til Odda

 

Hardanger feirer 10. juni 1953 at det er 50 år siden Bjørnstjerne Bjørnson var i Hardanger. På førstesida trykker avisa et bilde fra Lofthus, som er tatt da Bjørnson i 1903 reiser videre til Odda. Bjørnson står like foran heisekranen på bildet, i samtale med en eldre mann, som ifølge lokalavisa kan være oberst Lund.

 

 

Druknet ved kaien i Odda

 

Den 28 år gamle Ola Bruleite fra Røldal mistet livet i havnebassenget i Odda natt til en lørdag i juni 1953. Ulykken skjedde ved dampskipskaien, skriver Hardanger.

Vaktmannen på "Vikingen" hadde sett en enslig mann på kaien, og da han hørte et plask fryktet han at noe hadde skjedd. Vaktmannen løp fram til baugen, og så ei jakke som fløt i sjøen. Mannen var død da han ble hentet opp etter en tid.

28-åringen var ugift og jobbet ved Odda Smelteverk, skriver Hardanger.

 

 

Enda ei drukningsulykke

 

Natt til søndag 5. juli 1953 mister Kristian Øvrehus livet i ei drukningsulykke ved Freimsanden i Odda.

Ifølge avisomtale hadde han gått ned for å se til motorbåten, som han var redd kunne slite seg i vinden.

Mannen ble funnet en time senere, alle forsøk på gjenoppliving var fånyttes.

Kristian Øvrehus etterlot seg kone og fire barn.

 

 

Klart for Restaurant Lasse

 

Lars Patterson jr. er i juli klar med nybygget mellom Grand Hotell og rådhuset, og kan åpne den nye restauranten. Særlig turister har klaget på at det er vanskelig å få mat i Odda.

Avisa Hardanger gratulerer både innehaver, Odda og det reisende publikum med den nye restauranten.

 

 

Treåring dør etter påkjørsel

 

Den tre år gamle Leiv Stølvei mister livet etter å ha blitt påkjørt av en motorsykkel på Eitrheimsvegen og Banhamar.

Ifølge avisomtale kom en motorsyklist med en kamerat på baksetet fra arbeid på Zinken da ulykken skjedde. Rett utenfor hus 81B løp den tre år gamle gutten over gata.

Den vesle gutten ble kjørt til sjukehuset, der han dør en halv time etterpå.

 

 

Dødsulykke på Zinken

 

Reparatør Othelius Sørensen (61) mistet livet i ei arbeidsulykke på Zinken en lørdag i juli 1953. Det var under rørleggerarbeid i kadmiumavdelingen at han falt åtte meter ned.

Sørensen blir karakterisert som en kjent Oddamann, som har jobbet på Zinken i om lag 25 år. Han etterlot seg kone og fem voksne barn.

 

 

Stort steinras utenfor Eitrheim

 

Natt til fredag 11. september 1953 går det et større steinras ved Kleven utenfor Eitrheim.

Hardanger skriver at det er et stort fjellstykke som har løsnet høgt oppe i fjellet. Fjellet har ramlet "beint ned", og deretter fulgt den bratte lia og skrapt berget reint for jord og skog.

Skredet gikk lenger ute enn der snøskredene pleier å gå. Avisa skriver at steinraset gikk der det er planlagt vei, som i tilfelle ville fått stygg medfart.

 

 

Pattersons Odda

 

Kunstmaler og mangeårig lærer i Odda, Per Patterson (f. 1928), malte dette vakre oljemaleriet av Odda sentrum i 1953. Patterson var da 25 år gammel. Bildet henger i dag i Hardanger Folkeblads lokaler.

1954

 

 

Ann-Elise Korssund, Jerry Seinfeld og Ove Jordal blir født. Odda har 8.998 innbyggere og verdens første organtransplantasjon (en nyre) blir gjennomført. Amerikanerne kjører i gang første, regulære kringkasting av fargefjernsyn, mens i Norge går de første sendinger av fjernsynsbilder ut fra Tryvann.

1955

 

 

Kari Kolltveit, Bill Gates og Per Bjarne Mosdal kommer til verden dette året. Salk-vaksinen mot poliomyelitt kommer, og Warszawapakten blir opprettet. Israel finner fire av de sju Dødehavsrullene, og statsminister Oscar Torp (A) søker avskjed.

Odda oppe i 9.000

 

Odda vokser og har passert ni tusen innbyggere. Ved årsskiftet er folketallet i Odda på 9.038, og det øker videre gjennom året..

 

 

Mistet livet i snøskred på Vintertun

 

Den tolv år gamle Aud Herborg Hilde mistet livet i ei snøskredulykke ved Vintertun søndag 6. mars 1955. Seks mennesker ble tatt av snøskredet.

Hardanger skriver at familien med to barn og to søskenbarn av barna skulle gå fra Vintertun til Botnabustølane da alle seks ble tatt av skredet.

De voksne kom seg fri og fikk berget tre av barna. Den fjerde - tolv år gamle Aud Herborg - var ikke å finne, skriver avisa.

Først etter en time lyktes det å finne jenta, som lå omlag 40 cm nede i snøen.

 

 

Tyssedal får sin egen sang

 

Tyssedalsangen blir presentert i mars 1955. Teksten er laget av Th. Christiansen, som har bodd i dalen i 30 år. Karl A. Larsen, kjent instruktør og dirigent, har laget en iørefallende melodi til sangen, skriver Hardanger.

For at folk skal få sangen "festet i sinnene", oppfordres sang- og musikkforeningene til å bruke sangen ved forskjellige anledninger foruten 1. og 17. mai.

Og her er første vers i Tyssedalsangen:

 

Høye fjell og høye tinder

ved Hardangerfjordens strand

og en bræ, som evig skinner

i en herlig jøkelbrand

over land og fjellportal,

se, der ligger Tyssedal.

 

 

To drept - sju skadet i trallebanen

 

To mennesker mistet livet og sju ble skadet da wiren på trallebanen i Skjeggedal røk, og tralla med ni mennesker rutsjet i vill fart nedover.

Familien Gavle ble hardt rammet i ulykken, som skjedde omlag kl. 0950 palmesøndag 3. april 1955. Familien på to store og tre små, og i tillegg søster av ektemannen, oppsynsmann Anders Gavle, var alle med på ulykkestralla. Ni år gamle Øyvind Gavle og farens søster, Kristi Gavle (45), mistet livet.

Det var i alt tolv mennesker som fulgte med tralla nedenfra. Men like før "Stupet" gikk tre av dem, en 20-åring og to gutter i tolvårsalderen av tralla for å gå resten.

Da tralla kom opp i det bratte stupet, der det er 40 grader stigning, røk wiren i styrehuset på toppen. Hardanger skriver at alle de ni passasjerene fulgte med tralla de første hundre meterne, der sju av de ble kastet av. Blant dem som fulgt med tralla nedover, var også to jenter i 19-årsalderen og en 25 år gammel politimann fra Odda.

I etterkant av ulykken ble det nedsatt ei nemnd med representanter fra industribedriftene og Arbeidstilsynet, som skulle støtte politiet i det videre arbeidet.

Den 920 meter lange trallebanen var bygget i 1912 i forbindelse med AS Tyssefaldenes arbeid inne i fjellet.

Hardanger skrev etter ulykken at banen ikke er lovlig til «folketransport», men at dette forbudet aldri har blitt tatt alvorlig.

 

 

Einstein død

 

Albert Einsteins død fant veien til førstesiden i Hardanger 20. april 1955. Avis skriver at 76-åringen var regnet for et av de største geni som har levd, og siterer NRK på at Einstein bare kan sammenliknes med slike som Arkimedes og Newton.

 

 

Oddas eldste død

 

Hardanger skriver at Oddas eldste menneske, kårenke Gjøa Oddsdtr. Eide er død, nær 101 år gammel. Hun døde søndag 17. april 1955, en måned før hun ville fylt 101.

Avisa forteller at hun var født i 1877 og var gift med Asbjørn Asbjørnson Skare, og at de overtok farsgården hennes. Hun etterlot seg seks barn.

 

 

"Kjempebygg" for apotek og restaurant

 

– Nordvendt, med en ruvende beliggenhet og med et vakkert utsyn over fjorden reiser kjempebygget til Torleiv Eriksen seg i Bakkegata, skriver Hardanger 30. april 1955. Nybygget skal gi plass til apotek, kontorer, leiligheter og en svær restaurant med kapasitet til 150 gjester.

Byggetiden er beregnet til halvannet år.

Men det skjedde også andre ting i Odda sentrum i 1955:

Kommunen har satt igang riving av "Grindheimhuset", og i Rymbilen blir uthuset til Lilly Vik revet for å gi passasje til Rymbilen fra nord. Handelsstanden lyser ut grunn- og betongarbeidet til Handelens Hus på Birkelandstomta, nybygget til Gjellestad skyter i været, og snart ventes L.L. Reisæter å gå igang med nybygg på "Glade Hjørna».

– Det har ikke vært slike omveltninger i sentrumsstrøket siden anleggstida for snart 50 år siden, skriver Hardanger.

 

 

Seksåring falt gjennom trekaien

 

Trekaien på Almerket var i en heller dårlig forfatning i 1955. Den råtne kaien hadde i årevis vært moden for fornying.

Under et rostevne lørdag 21. mai faller en seks år gammel gutt gjennom et hull i kaien og går i sjøen.

Hardanger skriver at Knut Låte var rådsnar, hoppet uti og fikk berget gutten.

Politiet besluttet etter hendelsen å stenge av kaien.

Bildet fra rostevnet viser defileringen gjennom Oddagatene. Formannen i Rolaget Harding, Johs. G Hansen, går i midten. Foto: Hardanger.

 

 

1.700 feirer ny gressbane i Odda

 

1.700 tilskuere var på plass da Hordalands største idrettsanlegg ble innviet på Eide i juli 1955. Larvik Turn og Brann var på plass under feiringen, der det var 1.500 betalende gjester på tribunene.

Varmt var det også: Hardanger skriver at den første timen ble litt av en påkjenning for både tilskuere og spillere fordi sola stod og brant.

 

 

Budeie fra Røldal druknet

 

41 år gamle Torbjørg Sandal fra Røldal mistet livet ved drukning på Haukelisæter sommeren 1955. Den omkomne stølet i Kjelaviki der hun og ektefellen, Eirik Sandal, har hatt krøtter flere somre, skriver Hardanger.

Ulykken har trolig skjedd mens hun skulle skulle skylle tøy i elva. Mest sannsynlig har hun glidd ut i elva.

Torbjørg Sandal etterlot seg mann og fire barn.

 

 

Flere tonn bly i robåt

 

Et særdeles grovt tyveri fant sted på Zinken senhøstes 1955 da flere tonn bly ble stjålet. Noe spesiell var måten det forsvant på: Blyet ble fjernet fra sinkverket i robåt.

Saken ble nøstet opp etter at bly ble tilbudt for salg i Bergen, angivelig oppkjøpt i Kvam.

Det viste seg ikke å stemme. En ingeniør fra Zinken befant seg i Bergen, og kunne bekrefte at blyet kommer fra Odda.

Sjåføren, som var bosatt i Tyssedal, innrømmet forholdet. Han hadde samarbeidet med to mann som var ansatt på Zinken, og som hadde fraktet blyet til Lindenes i robåt.

1956

 

 

Else Marie Lande, Mulla Krekar og Arvid Kjemhus blir født. Folkereisning i Ungarn blir slått ned av sovjetiske styrker, og Elvis Presley kommer inn på hitlistene for første gang med låten «Heartbreak Hotel». Stortingets samferdselskomite møter Haukelibanekomiteen på Solfonn Høyfjellshotell. Odda har nå 9.134 innbyggere.

Lutro og Øverland

 

Kommunene i nabolaget – Kinsarvik og Røldal – starter året med å velge nye ordførere. De heter henholdsvis Josef Lutro og Obert Øverland. I Oslo smeller Knut Johannesen til med tre personlige rekorder og norsk rekord under et skøytestevne. Med 16.52.8 på 10.000-meter slo han Hjallis med over ti sekunder.

For øvrig meldes det at 26 av de 54 kommunene i Hordaland får nye ordførere.

SAS har bestilt DC-7C, et firemotors propellfly, som gjør det mulig å fly non-stop fra Europa til USA.

 

 

Jubilanten bygger

 

Tyssefaldene fyller 50 år, og noen måneder senere står Mågeli kraftstasjon ferdig.

 

 

Odda sentrum får personheis

 

Det nye året starter med nyheten om at LL Reisæter nå skal sette igang arbeidet sitt med nybygget på ”Det glade hjørna”. Ifølge Hardanger blir dette det første forretningsbygget i Odda med personheis. Utførende entreprenør: AS Hardanger Cementvarefabrik.

Ifølge lokalavisa har det lenge vært jobbet med å sanere flaskehalsen på ”Det glade hjørna”. Nå skal tre gamle bygg rives før det nye kan settes opp.

En bivirkning ved sanering av forretningsbygg er at virksomheter må skaffes midlertidig husvære. Dette ble i 1956 løst gjennom et samarbeid med Odda kommune og Odda  og Tyssedal Handelstandsforening, som reiste et ”gjennomgangsbygg” –  Handelsstandshuset. Arkitektene Torgeir Alvsaker & E. Vaardal-Lunde planla både LL-bygget og handelsstandens hus.

(Faksimile fra Hardanger)

 

 

Geita er ute å kjøre

 

To tusen geiteskinn er skipet fra Stavanger til Ålesund for å forvandles til blant annet hansker. En del av råvarene stammer fra Røldal, melder Stavanger Aftenblad.

Dette har fått lokalavisa Hardanger, som har registrert redusert geitehold fra 1920-årene, til å servere følgende kraftsalve:

”Den bibelhistoriske geiti har ikkje stort meir ho skulde ha sagt no. Ho fer for stygt fram med ungskogen.”

 

 

Grisjin i støtet

 

Evgenij Grisjin satt ny verdensrekord på 500 meter på skøyter under vinterlekene i Cortina med tiden 40,2. Noen år senere gikk han ut på isen på Odda stadion – og satt som ventet ny banerekord.

 

 

 

Sånn skal det bli

 

Hardanger nøyer seg med tre setninger da avisa 8. februar 1956 kan vise den første tegningen av det som skal bli Odda nye rådhus, omtalt som "Administrasjonsbygget".

 

 

Oddaindustri i 50 år

 

Hardanger markerer at det er 50 år siden industrien i Odda ble ”født” i Paris. Året var 1906.

AS Tyssefaldene ble etablert 20. april, og fikk konsesjon for Tysso-utbyggingen 10. mai.

Avisa erkjenner at det kan diskuteres hvilken dag og dato i 1956 som er 50-årsdagen for storindustrien i Odda. Men opptakten til kraftutbygging og elektrokjemisk industri i Odda foregikk på et møte i Paris den første uka i februar, fastslår avisa.

 

 

Frykter brenselskrise

 

Mangel på koks, minkende vedhogst og en industri som kjøper opp ved, får avisene til å regne med at det blir brenselskrise. Skal tilgangen på koks bli bedre, må det skje gjennom import, særlig fra Amerika. Gula Tidend er i februar 1956 sitert på at oljefyring blir mer og mer aktuelt, selv om oljeprisen er høy.

 

 

Ville hatt flyplass i Odda

 

Kommuneingeniør Arne Kjos i Odda kommune har vært på ”flymøte” i Haugesund, der ruteflytrafikken på Vestlandet har vært tema.

Avisreferat forteller at flyselskapene mener det vil være riktig at også Odda, som ligger langt unna sentralflyplassene, blir knytt til rutenettet med landfly – men at det kan by på problem å finne en trygg landingsplass.

 

 

El-stolper på beltebil

 

Stolpene til høyspentlinja Sauda – Hegerland i Røldal skal nå transporteres fra Hellandsbygd til Holmavatn, og videre med beltebil, melder Hardanger 11. april 1956. Byggearbeidet med linja skal ta til med det første.

 

 

Togulykke i Odda

 

To elektrikere som kjørte den elektriske jernbanen til Odda Smelteverk, klarte ikke å stoppe da toget kom ned mot kaien. Toget dundret inn i ei opplastet vogn utenfor lageret.

Den ene elektrikeren ble kastet gjennom frontvinduet og mot karbiddunkene. Han blødde stygt, og ble kjørt til sykehuset, forteller Hardanger.

Ifølge sykehuset stod det bra til med mannen, som kunne utskrives etter et par dager.

 

 

Odda betaler for tunnel

 

Eitrheimstunnelen skal bygges. I den anledning går Odda formannskap inn for å forskuttere en million kroner ”straks”.

Kommunen hadde fra før forskuttert 1,2 millioner kroner til strekningen mot Edna, nord for den planlagte tunnelen som ga Ullensvang vest veiforbindelse til Odda.

 

 

Et rådhus vokser fram

 

 Ved utgangen av oktober 1956 var det klar for kranseskål for Oddas nye rådhus. Bladet Hardanger (bildet) slår fast at nybygget ruver, selv om det har Tokheimsnuten og Folgefonn i bakgrunnen.

 

 

..og et sjukehus

 

I begynnelsen av desember blir det nye sjukehuset i Odda - Indre Hardanger sjukehus - tatt i bruk. Overlegen opplyser til Hardanger at sjukehuset vil bli tilgjengelig for publikum mellom jul og nyttår.

 

 

Halfdan Biering funnet død

 

Fem dager før julaften i 1956 skriver Hardanger at Halfdan Biering (70) ble funnet død på hybelen sin, rammet av slag.

Biering var ingen hvem som helst i Odda. Avisa Hardanger omtaler han slik (sitat):

"..denne moderne Diogenes som kanskje var den mest velnøgde millom oss avdi han ikkje sette større krav til livet enn å få ro ut med sin vesle fiskebåt på Oddapollen. Der har han og dagleg vore å sjå i 48 år.

Han var bergensar av gamal rot, og bergensdialekten og bergenshumoren meistra han som dei færraste.

Stillferdig og smålåten gjekk han gjennom livet og "gjorde intet menneske men, hverken på land eller sjø". Han etterlet seg likevel eit tomrom, det alle originalar gjer i vår uniformerte tidsalder."

 

 

13-åring dør i sykkelulykke

 

13 år gamle Lars Gunnar Øye fra Odda mistet livet da han syklet utfor ved Berjaflovegen lørdagen mellom jul og nyttår i 1956.

Øye var sammen med en gutt for å levere aviser øverst i Berjaflotvegen. Hardanger skriver at de to guttene var ved oppgangen til Pettersens hus, der de ble enige om å møtes nede ved den øverste svingen i "Sniglabrekko". Gutten, som bar avisene, skulle ta snarveien ned. Lars Gunnar Øye skulle sykle.

Det var ingen vitner til selve ulykken. Men han ble funnet på hovedveien med sykkelen ved siden av seg, trolig etter et fall på om lag tre meter, fra sideveien ovenfor.

1957

 

 

Ragnhild Helle, Anne B. Ragde og Roger Albertsen blir født dette året, og folketallet i Odda er nå på 9.241. Avkoloniseringen av «Det svarte Afrika» begynner ved at Ghana blir selvstendig. I Norge blir forfatter Agnar Mykle og direktør Harald Grieg i Gyldendal Forlag tiltalt for utgivelse av utuktige skrifter i forbindelse med boka «Sangen om den røde rubin».

Lørdag 21. september dør Kong Haakon VII, og Kong Olav V tar over tronen.

HSD-taket tatt av vinden

 

Et avsindig uvær herjet land og folk helga 19. og 20. januar 1957. I Odda tok vinden og lempet vekk hele taket på den nye HSD-ekspedisjonen på kaien. Taket havnet oppå bua til barber Eriksen og knuste flere speilglassruter i Eitrheimsveien.

Hardanger skriver at det var et av de hardeste uværene på lang tid som gikk over hele Vestlandet denne helga, blant annet med en vrimmel av større og mindre jord- og snøskred.

 

 

Helsedirektøren feiret sjukehuset

 

Det nye Indre Hardanger sjukehus vil bli et mønster for mange andre, sa helsedirektøren – Karl Evang – da han i januar 1957 deltok i feiringen av det splitter nye sjukehuset i Odda. Fra festen siterer Hardanger fra helsedirektørens tale:

– Dersom en stormakt kommer hit til Odda med sine ødeleggelsesvåpen, ville de først bli slått av den mektige naturen, dernest over at de her høgt mot nord i en så karrig natur finner et sjukehus av slik klasse som dette.

 

 

Kommunen vinner sykehussak

 

De fire industribedriftene plikter etter konsesjonsvilkårene å holde sjukehus for arbeiderne sine. Dette er nå fastslått i Høyesterett, opplyser Hardanger 6. april 1957.

Odda kommune hadde reist sak mot Det Norske Nitridaktieselskab, AS Det Norske Zinkkompani, Odda Smelteverk AS og AS Tyssefaldene om deres plikt til å holde sjukehus og legehjelp. Industriselskapene har hevdet at denne plikten bare gjaldt i anleggstiden.

Høyesterett har gitt kommunen medhold i at plikten ikke er avgrenset til anleggstida, men gjelder for hele konsesjonsperioden. Men plikten omfatter kun arbeiderne, ikke funksjonærene eller arbeidernes familier.

 

 

Båt til bunns ved smelteverket

 

Tirsdag 18. juni 1957 ga motorskøyta "Harding" opp og sank ved smelteverkskaien i Odda.

Båten hadde fått ombord 80 tonn skrapjern da den den krenget over og sank.

Årsaken skal ha vært at den strie elvestrømmen trakk båten ut fra kai samtidig som trossene holdt igjen.

De to som var ombord valgte å hoppe på sjøen, men klarte etterpå å karre seg til land.

Dagen etter kom "Trust" til Odda for å bistå arbeidet med å heve båten.

 

 

Ny "orm" mellom Odda og Haugesund

 

Ormen Lange var allerede blitt kjendis i Odda. Den lange rutebussen hadde i ett år kjørt mellom Odda og Kinsarvik. Men i juli 1957 setter HSD-bilane i Haugesund inn en ny, stor buss – en 44-seter – i ruta Odda og Haugesund. Bussen blir av samme størrelse som "Ormen Lange", skriver Hardanger.

Den nye bussen er bygget i Sverige og blir utstyrt med servostyring, som gjør den svært lett på rattet.

Avisa skriver at det råder en viss spenning om hvorvidt bussen klarer svingen ved gamleheimen på Vasstun.

 

 

Speider mistet livet i bresprekk

 

En engelsk speiderleder mistet livet da han falt i en sprekk i Buarbreen torsdag 8. august 1957.

Han var sammen med fem speidergutter i alderen 12 – 16 år oppe på breen. Avisreferat forteller at det var varmt, og at lederen var i ferd med å ta av seg skjorta da han plutselig forsvant i ei sprekk.

Mens tre gutter løp ned for å hente hjelp, skulle de to siste holde kontakt med lederen nede i bresprekken. Men utpå kvelden ble det så surt vær at de oppga vaktholdet og ga seg i veg nedover.

Hjelpemannskaper klarte derfor ikke å lokalisere speiderlederen før mørket falt på. Han ble derfor funnet først neste dag.

Mannen var død da de etter et krevende arbeid klarte å få ham opp.

 

 

Avduker farens byste

 

Odda kommune ønsket å hedre minnet til den mangeårige sykehuslegen i Odda, dr. Jan Haavik. Da sykehuset ble innviet i 1956, ga kommunen derfor en byste, laget av Herborg Holm Kiberg.

Bysten ble senere støpt i bronse, og ble i oktober 1957 avduket utenfor sykehuset.

Bildet (Fotograf Eidnes) er tatt da eldste datter, Gunvor, legger ned blomster for familien. Lengst til høyre fru Haavik, sykesøstre står æresvakt.

Gunvor Galtung Haavik ble senere kjent for hele Norge da hun ble arrestert og fengslet, mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Historien om kvinnen i utenrikstjenesten, som viklet seg inn i en kjærlighetsaffære med en russer, ble rullet opp.

Gunvor Galtung Haavik, som vokste opp i Odda, ble tatt på fersk gjerning i januar 1977 ved Bråten stasjon på Ekebergbanen i Oslo. Ifølge Norsk Biografisk Leksikon hadde hun der et konspirativt møte med sin daværende sovjetiske føringsoffiser.

I avhør tilstod hun at hun allerede i 1950 – sju år før dette bildet ble tatt i Odda –  hadde blitt vervet som agent av den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGB, og at hun hadde vært i KGBs tjeneste i 27 år.

Gunvor Galtung Haavik blir omtalt som spion, men hun ble aldri dømt. Hun døde i Drammen fengsel før saken rakk å komme for retten. Her kan du lese hva Norsk biografisk leksikon skriver om Gunvor Galtung Haavik:

 

https://nbl.snl.no/Gunvor_Galtung_Haavik

 

 

Feiret rådhus med "Kongen og jeg»

 

14. desember 1957 ble Odda rådhus innviet, med 400 inviterte gjester med kommunalminister Ulrik Olsen i spissen. Dessuten var ordførerne fra Eidfjord, Kinsarvik, Ullensvang, Røldal og Haugesund med på festlighetene.

I kinosalen var det lagt opp til kunstnerisk underholdning og deretter vist åpningsfilmen: "Kongen og jeg" med Yul Brynner og Debora Kerr. Etterpå var det dans i møtesalen, rapporterte Hardanger.

 

For øvrig kunne Hardanger avsløre at "Kongen og jeg" har en viss tilknytning til Odda. Prins Chulalongkorn, som er barneprins i filmen, gjestet nemlig Odda i 1910(?). Han bodde da i "Kongesuiten" på Hotel Hardanger, der det senere var kommunale kontorer.

1959

 

 

Folketallet i Odda er nå 9.499. Liv Kristensen, Morten Harket og Roy Arne «Bolla» Skarde kommer til verden. 19. januar fødes også en liten gutt som skal bli kjent for mange. Han får navnet Arne Borgstrøm. 18. oktober lykkes den sovjetiske romsonden Luna 3 å ta bilder av månens bakside.

Når året tar slutt, er det også slutt for Tyssedal som egen bygningskommune.

208 babyer på ett år

 

Oddingene gikk ut av 1950-tallet med stil ved å sette 208 nye barn til verden i 1959. Sammen med fødende fra andre kommuner kunne fødeavdelingen i Odda oppsummere 247 fødsler i 1959.

Men dette var 1959, og Hardanger Folkeblad kunne legge til på førstesiden at fire av barna var født utenfor ekteskap.

Det gikk med andre ord varmt for seg i Odda i 1959. Odda brannvesen hadde i snitt fire brannutrykninger i uka, ikke alt var branner riktignok. Men smårollinger med fyrstikker sørget for fem lyngbranner.

Dette var året da 126 familier i Odda kunne flytte inn i nye leiligheter. Tallet på etterkrigs-leiligheter i Odda er dermed kommet opp i om lag 1100.

 

 

Høy produksjon – lite kraft

 

Også industriproduksjonen i Norge satt ny rekord i 1959:

De ti første månedene klarte industrien en produksjon som var 4,2 prosent høyere enn samme periode i 1958.

Men i Odda begynner kraftsituasjonen å bli mer og mer trøblete. Vinteren 1959/60 blir hard for bedriftene i Odda, som må slite med strømrasjonering og nedsatt produksjon.

 

 

Ny skole betalt før oppstart

 

Bare 19 måneder etter at Odda kommunestyre ga sitt ja til bygging, står Odda kommunale høgre ålmennskule klar på Eide. Det nye skolebygget skal gi husrom til både realskole, gymnas og framhaldskole.

3,5 millioner kroner kostet skolen, som ifølge sakkyndige er en av de mest moderne og velutstyrte i landet. Hardanger kan trøste skattebetalerne med at den også er betalt, og at de her ser noe igjen av skattepengene sine.

 

 

Seim vant tur til Paris

 

Hvor mye lettere ville isblokka fra Svartisen bli på sin reise.  En tippekonkurranse om dette spørsmålet herjet fedrelandet våren 1959, tusener tippet i hytt og vær.

Etter trekningen ble det under en pressekonferanse i Oslo opplyst at vinneren heter Anders Seim og er fra Odda.

Det er Hardanger som forteller dette lørdag 4. april 1959.

Premien var en 14-dagers tur for to personer til Paris, eller 6.000 kroner kontant på labben.

Hardanger kan legge til at Anders Seim går på Vatles Handelsskule på Voss og er sønn til brannsjef Edvard Seim på Zinken.

 

 

Folkehav tok imot «Hardangerfjord»

 

Musikklaget og "halve Odda" var onsdag 20. mai 1959 møtt fram på HSD-kaien for å ta imot splitter nye "Hardangerfjord". På sin jomfruferd inn fjorden hadde den flaggprydede båten hilst med fløyta både på veslesøsteren "Granvin", Tyssedal og Eitrheim, går det fram av avisreferat.

Vel plassert ved kai i Odda kunne styremedlem i HSD, Styrk Fjærtoft, holde tale fra kommandobrua. Inviterte gjester ble senere busset til Solfonn Høyfjellshotell, der de ble overrasket med heimabrygg og spekemat i stedet for den tradisjonelle cocktailen.

Søndagen dro «Hardangerfjord» på dagstur fra Odda til Ulvik for alle som ville på fjordcruise med nybygget.

 

 

Mistet livet i flystyrt

 

Flygeren og passasjeren, begge 29 år, mistet livet da et fly fra Norrønafly gikk i bakken ved Stavali på Hardangervidda mandag 3. august 1959.

Et vitne forteller at flyet skulle lande ved Lonavatnet da det gikk i bakken like før, og tok fyr.

 

 

Bru til fjells med togbane

 

Tokheimsskaret får ny bru sommeren 1959. På oppfordring hadde Det Norske Zinkkompani gått i gang med å lage den nye brua på verkstedet sitt. Delene, blant annet to stålbjelker, ble deretter fraktet opp de 800 høydemeterne med sinkverkets togbane, skriver Hardanger.

Avisa kan fortelle at Den Norske Turistforening hadde gitt 600 kroner til bruprosjektet, og på sommeren hadde Arne Tokheim og to hjelpesmenn ligget der oppe en ukes tid for å jobbe med brua.

 

 

Solfonn får Solheis og fiskedam

 

Den blir karakteriser som en milepæl for reiselivet i Odda. Søndag 13. september 1959 kunne AS Solheis innvie den nye stolheisen ved turisthotellet. Og på taket av heishuset; Odda Musikklag.

Etter referatet i Hardanger å dømme, var ordføreren fra Odda den råeste sportsfiskeren blant de frammøtte ordførerne. Sverre Indrebø fikk både den første og den største fisken.

Samme søndag skjedde også en annen nyvinning, som kunne få betydning for reiselivet: Den siste salven ble skutt i den 1.650 meter lange Eitrheimstunnelen. Tunnelarbeidet hadde da pågått i tre år.

Dette var for øvrig samme dag som russerne landet en rakett på månen.

 

 

45 timers uke på Zinken

 

I oktober 1959 blir det kjent at det er oppnådd enighet på Zinken om 45 timers arbeidsuke, mot tidligere 48 timer.

Ordningen medfører at dagarbeiderne får fri annenhver lørdag.

 

 

Dårligst på strømsparing

 

Odda er dårligere enn både Tyssedal og Ullensvang i strømsparing, går det fram av lokalavisa Hardanger 19. desember 1959.  Mens tyssedølingene har klart å kutte strømforbruket med 16,2 prosent den siste uka, har Ullensvang klart kun 13,2 prosent - Odda var enda svakere: 12,1 prosent.

– Ikke bra, konkluderer direktør Skollenborg, som mener Odda bør ha størst interesse av at det ikke blir innført restriksjoner.

Lite vann i magasinene, og beskjeden nedbør også i julemåneden, har gjort sitt til at situasjonen er som den er.

Dette var en forsmak til det som skulle skje neste vinter, da to tankskip måtte hentes til Odda for å produsere strøm til lokalsamfunnet.

 

 

1.100 nye boliger i Odda siden krigen

 

127 nye husvære ble oppført i Odda i 1959. Dermed er det totalt fullført 1.100 nye husvære i Odda siden krigen tok slutt. Nær halvparten av oddingene bor nå i boliger oppført etter krigen, viser en oversikt fra boligbyggenemnda.

Ved årsskiftet var ”kun” 56 husvære under arbeid. Men Odda Boligbyggelag har store planer på Eide med et prosjekt for 120 husvære.

 

 

3.600 på kino hver uke

 

Med Tarzan på kino og bare dampradio hjemme i stua, var kino-interessen på topp også i Odda i 1959. Kinoene i Odda og Tyssedal hadde 187.000 gjester i 1959. Det tilsvarer et snitt på nær 3.600 i uka. Året rundt.

Mest folk det året trakk ”Støv på hjernen”, som fikk spilleinntekter på 9.987 kroner.

1960

 

 

Aud Nævdal Lynghamar, Per Sandberg og Ivar J. Ragde kommer til verden dette året. P-pillen godkjennes til bruk, først i USA. Odda går inn i de glade 60-årene, mens Alfred Hitchcock smeller til med skrekkfilmen Psycho. På Cuba gjør Fidel Castro all industri til nasjonal eiendom, mens det stadig økende folketallet i Odda nå er på 9.584.

 

 

– Det var klinsj med Odda

 

Oddbjørn Lynghammar (64) var åtte år gamal då Røldal stupte inn i 1960-åra – eit tiår som snudde opp ned på det gamle Røldal. Med den vakre Valldalen sett under vatn, heilårsveg både til Oslo og Odda, og avvikling av Røldal som eigen kommune, blei bygda aldri som før. Lynghammar hugser godt at dei eldre i bygda ikkje likte tanken på å gå saman med Odda.

Funne i live i Røldal

 

I januar 1960 blei to "inne-isa" sauer funne i fjellet i Røldal. Sjåfør Gunnar Turtveit frå Horda var den som fann sauene. Han kunne fortelle at den tilfrosne ulla måtte skjerast vekk før sauene kunne røra hovud og føter.

Hardanger Folkeblad skreiv at dei fettlause kroppane praktisk talt stod innestengt i isboksar. 14 sauer tilhøyrande ei drift frå Førresfjorden forsvann i fjellet denne vinteren, og fortsatt mangla tolv av dei.

 

 

..og så kom granskogen

 

Odda Skogreisingsnemnd har oppsummert 1959, og funnet at nemnda og private til sammen har satt ut 153.400 planter. Av dette har skolebarn satt ut 7.400 minitrær, under tilsyn av lærere og skogreisingsleder.

 

 

Kraft - fra vondt til verre

 

Elendig tilsig i vannmagasinene - kun 50 prosent av normalen - medfører at AS Tyssefaldene varsler ytterligere kutt i kraftleveransene til bedriftene fra 1. februar.

Direktør Kollenborg er heller ikke særlig imponert over husholdningenes strømsparing. Abonnentene i Tyssedal ser ut til å være de eneste som har tatt oppfordringen om strømsparing alvorlig så langt. Nå håper han at meldingen om reduksjon til industrien understreker alvoret i situasjonen, og at Odda og Ullensvang tar seg sammen og følger Tyssedals eksempel.

Kraftverksdirektøren rykker senere ut for å utdype at folk må spare for å unngå utkopling av hele fabrikkenheter. Smelteverket har allerede måtte kople ut en enhet. Nå er det fare for at Nitriden må gjøre det samme.

 

 

Tok gull i Chamonix

 

Roald Lauritsen og Ånen Alterskjær fra Nitriden i Tyssedal var på vinnerlaget under årets ”Aluminiumsrenn” i Chamonix i Frankrike. De to sprekingene fra aluminiumsverket var plassert på Norges lag 2, som la bak seg nasjoner som Sveits, Frankrike, Italia, Østerrike, Tyskland og Belgia.

 

 

– Avei i bakken, fira hol i nakken!

 

Det er høysesong for rattkjelke, og slagordene satt løst i brattbakkene. Politimester Oscar Wergeland Frank finner det tryggest å rykke inn annonse i lokalavisa med akeforbud for kjelke og sparkstøtting i 13 bakker i Odda og to i Tyssedal. Det gjaldt altså ikke bare Tjoadalen, men også strekninger som hele Eidesdalen og Tokheimsvegen ned i Eitrheimsvegen.

Kleivavegen, særlig ”Pløymsbakken” var også forbudt område. Avisa kan samme dag melde om akeulykke i Kleivavegen, der en fireåring falt utfor en seks – åtte meter høy mur og havnet på sjukehuset.

 

 

Løp og kjøp!

 

Skoda Octavia oppnådde 2. plass i det som angivelig var et av historiens hardeste Monte Carlo-løp. I Odda smeller Skoda-forhandler Elgard Olsen til med tusen kroner i rabatt, og selger bilen for 13.850 kroner.

På samme tid tørner to Odda-drosjer sammen på Banhamar. Verken passasjerer eller sjåfører kom til skade, men den ene drosjen fikk skader taksert til to tusen kroner.

 

 

Bønder til sak mot Zinken

 

Gårdbrukerne på Eitrheim og Tokheim går til sak mot Zinken for å få dekket skader på frukt og frukttrær helt tilbake til 1954.  Kravet var på 200.000 kroner. Dommen ender med at Zinken blir pålagt å betale 111.600 kroner til bøndene.

I etterkant ble det inngått en avtale om en årlig utbetaling fram til konsesjonstidens utløp i 2006.

 

 

Oppsigelser i det gamle rådhuset

 

Allerede i 1960 var riving av tidligere Hotell Hardanger et politisk tema i Odda. Torsdag 25. februar 1960 – 16 år før bygningen ble revet – vedtok Odda formannskap å si opp samtlige leieboere i det som den gang het "Det gamle rådhuset". Oppsigelsene var et tiltak for å få fortgang i den påtenkte saneringen. Bare kontor-leieboerne fikk være i bygningen.

Det var et pålegg fra brannstyret om brannsikring som aktualiserte saneringssaken.

 

 

Smågutter nær drukningsdøden

 

Fredag 11. mars 1960 var to smågutter i fire-fem års alderen nær ved å miste livet i Opo. Det var under forsøk på å ta seg over til Øyna at de gled på steinene i elveløpet i falt ut i en kulp.

Politiet forteller til Hardanger Folkeblad at leiken i Øyna er et sikkert vårtegn, som de forgjeves har forsøkt å få slutt på.

 

 

Nemnd skal sjekke slaktebehov

 

Odda kommune setter ned ei ny nemnd som skal legge fram en behovsanalyse for slaktehus i Odda. Den forrige nemnda, som ble nedsatt for flere år siden, kom aldri med noen tilråding.

Nå har imidlertid formannskapet satt ned et nytt team som skal se på saken. Forsamlingen består av veterinær Karl Voltersvik, Lars Odland, Peder Hereid, Bjarne Østgård og Jakob Raaen. Artikkelen har fått overskriften ”Ny fart i slakterisaken i Odda”.

 

 

19. mai: Haukelifjell åpnet

 

Dette er den tidligste åpningen av Haukelifjell på mange år, fastslår Hardanger etter åpningen av den krøllete høyfjellsvegen mot øst, to dager etter nasjonaldagen.

Vegen over Hardangervidda er også brøytet opp, men må tørke noen dager før den er klar til bruk.

 

 

Kraft: Redd for å bli stående utenfor

 

Kraftsamkjøring både nord/sør og øst/vest var tema under en konferanse i Haugesund der Oddaordfører Sverre Indrebø og varaordfører Johan Slåttelid deltok. De private kraftverkene AS Tyssefaldene og AS Saudefaldene er ikke tatt med i samkjøringsplanene, og delegasjonen fra Odda er redd for at Odda skal bli stående utenfor, skriver Hardanger. Her vest er det snakk om en samkjøring mellom kraftlagene fra Lyse i sør til Bergenshalvøya i nord.

På dette tidspunktet var Tysso II ikke utbygd. I den sammenheng var en inne på tanken om å føre en 60 kilovolt-linje over Ullensvang.

 

 

Odda-fotograf laget malerfilm

 

Fotograf Torleiv Eidnes i Odda har på oppdrag for Malermestrenes Landsforbund laget opplysningsfilm om maleryrket. Filmen har i mars 1960 premiere i Oslo, og Arbeiderbladet skriver at det er en god film for vordende malere.

 

 

Ny kraftdirektør

 

Direktør E Kollenborg ved AS Tyssefaldene slutter til sommeren. Han går "over gata" for å bli direktør på Nitriden. Kraftselskapet ansetter dermed ny direktør, som hentes fra Mosjøen; Stin Hysing er navnet.

 

 

Ønsker taubane til Freimstølen

 

Fellesstyret for de kjemiske fagforeningene vil ha taubane til Freimstølen. Saken har versert en tid, og i mai 1960 vedtar fagbevegelsen å ta saken opp med kommunale myndigheter for å få mulighetene for realisering klarlagt så snart som mulig.

 

 

90 festet i to døgn for helårsvei

 

Mandag 13. Juni 1960 fyrte samferdselsminister Trygve Bratteli av første dynamittladning for den nye helårsveien over Haukelifjell. Begivenheten fant sted i Seljestadjuvet, og markerte slutten på det som ifølge presseoppslag hadde vært en todagers fest for helårsveien.

Nær 90 representanter for stat, fylke, kommuner og offentlige etater hadde vært samlet rundt festbordet på Solfonn Høyfjellshotell søndag kveld. En rådmann fra Notodden, en ordfører fra Odda og en skipsreder fra Haugesund var tilstede under bordsetet, der den framtidige statsministeren, Trygve Bratteli, takket for maten.

Daværende vegsjef, Torpp, kunne på sin side fortelle om framdriften. Siste tunnelgjennomslag på Haukelifjell var planlagt til senest 1. juli 1965. Men da het samferdselsministeren Erik Himle.

 

 

Britisk flåtegast utfor stup

 

Et britisk flåtebesøk i Odda var nær med å ende med tragedie i Tokheimslia. Fem av gastene hadde tatt seg opp til Folgefonna, og oppe i fjellsida hadde en av dem falt utfor et stup. Samtidig var en av de andre i følget søkk borte.

Ifølge Hardanger Folkeblad ble politiet varslet, og ved hjelp av politibetjent Arne Fossums lavinehund ble den savnede briten funnet i et skårfeste.

Begge britene kunne utskrives fra sykehuset og bli med marinefartøyet da det forlot Odda.

 

 

«Natalie» pynter opp

 

Blant alt det rare som kom flytende inn til Odda havn i 1950- og 60-årene, må seilyachten ”Natalie” være blant de vakreste. Den britisk-registrerte skjønnheten, som ifølge Hardanger var eid av en australier, kom til Odda med 27 mennesker om bord. Fartøyet var leid av en gruppe amerikanere, som syntest det var greit å ”gjøre” Skandinavia på denne måten.

(Faksimile fra Hardanger)

 

 

Kjell Urheim kommer

 

En ung mann ved navn Kjell Urheim (28) blir i september 1960 ansatt som direktør ved Solfonn Høyfjellshotell, plukket ut blant 38 søkere.

Mannen satte etter hvert sitt preg på reiselivet i Odda. Han fikk satt i gang bygging av Seljestad Hotel & Motel (bildet), og i en hektisk periode var han involvert i driften ved både Solfonn og Seljestad.

 

 

Odding på MA-toppen

 

Motorførernes Avholdsforbund (MA) har valgt ny formann i hovedstyret. Valget falt på odelstingspresident Jakob Pettersen (A), odding med hus i Berjaflotvegen.

 

 

Et bilde i folkebladet

 

Mangel på bilder av lokale hendelser var framtredende også i Hardanger Folkeblad helt fram til 1960-årene. Derimot dumpet det inn andre illustrasjoner til lokalavisene. Dette luftfartøyet fra England fikk pryde førstesiden til Hardanger Folkeblad tirsdag 19. juli 1960. Poenget med dette flyet var at det kunne stå stille i luften og ikke behøver flyplass. Redaktør på denne tiden var for øvrig Lars J. Odland fra Røldal.

 

 

Tankbåter skal lage strøm

 

Oddingene går inn i høsten med fare for strømrasjonering til vinteren. Tyssefaldene har varslet elektrisitetsverkene både i Odda og Ullensvang om at det kan bli 20 prosent reduksjon utpå vinteren. Odda kommunale elektrisitetsverk var dermed avskåret fra å kunne levere avtalt kraftmengde, og har sterkt behov for suppleringsstrøm til Odda og Tyssedal.

Senere blir det kjent at AS Tyssefaldene har gått til leie av en tankbåt som skal hjelpe på den vanskelige strømsituasjonen gjennom vinteren. Båten, som har en kapasitet på 4.000 kW, ankommer i november 1960 og skal forsyne hele Ullensvang i tillegg til husholdningene i Tyssedal. Det overveies samtidig å leie nok en tankbåt som skal forsyne alle husstander i Odda.

En hake ved det hele er at skipene kun leverer 50-perioder strøm, som reiser store problemer både for elektrisitetsverk og husstander. Blant annet kan ikke vaskemaskinene brukes.

Også økonomisk har løsningen sine sider: Strøm fra skip i Odda blir 800 prosent dyrere enn Tyssefaldenes kraft. Men uten båtkrafta ville strømkvoten til everket blitt redusert 35 prosent.

Og mens kraftmangelen topper seg nede ved fjorden, stenges Haukelifjell for vinteren.

 

 

..og så kom Einarson

 

I slutten av november 1960 dukk han opp i bybildet, karikaturtegneren Einarson, mannen vi aldri fikk vite fornavnet på, men som har likefullt har fått pryde entreer i hvert eneste boligområde i Odda.

Store norske leksikon (på nett) kan opplyse at navnet var Odd Einarson, født i Bergen 21. juni 1910. Han døde i Kragerø 6. oktober 1991. Han ble utdannet ved Akademie der Bildenden Künste i Munchen i 1932, og ved Kunstakademiet i Oslo i 1940. Einarson var norsk tegner og maler, særlig kjent for sine satiriske avis- og postkorttegninger. Han er dessuten innkjøp av Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet.

 

 

Planer om båtrute Odda – Oslo

 

På førjulsvinteren 1960 blir det kjent at Stavangerske har planer om lastebåtrute fra Odda til Oslo. Det blir også kjent at HSD og NSB gjør felles sak for å velte Stavangerskes planer.

Det Stavangerske Dampskipsselskap har siden 1. september anløpt Odda med lasteskipene "Karmøy" og "Kvitsøy", som har gått mellom Bergen og Oslo. Nå vil Stavangerske ha konsesjon for regulær godsrute mellom Odda og hovedstaden.

Stavangerske skriver i brev til departementet at de etter lange forhandlinger med et av de større industrikonserner i indre Hardanger har funnet interesse for en slik rute.

 

 

Plastmannen fra Danmark

 

Werner Nyborg dukket opp i spaltene til Hardanger Folkeblad 13. desember 1960: Han hadde startet produksjon av plastartikler i et lite kjellerrommet i Tyssedal. Men i 1960 ble han mer synlig da han flyttet inn i de tidligere lokalene til dr. Ivar Engesæter i kjelleren til Odda Meieri (bildet). Der framstilte han en rekke juleartikler, for eksempel juleklokker, i isopor. Råstoffet til å framstille isopor fikk han fra Tyskland

– Det er når alt kommer til emballasjen jeg setter de største framtidsvonene til, fortalte Nyborg til lokalavisa. Nyborg så uante muligheter for isopor som bruk i emballasje. Selv kom han til å satse på herdeplast, som glassfiberarmert polyester, og bearbeiding av termoplast – mye av det rettet mot industrien. Utover på 1970-tallet hadde Nyborg Plastindustri på Egne Hjem nær 20 ansatte.

1961

 

 

Annette Maage, Barack Obama og Terje Mikkelsen blir født dette året. Berlinmuren blir bygd, og flere artikler i Hardanger Folkeblad advarer mot at Odda blir stående utenfor fellesmarkedet. Direktør Knut B. Rød ved "Zinken" hevder konkurransegrunnlaget for storbedriftene i Odda vil være slått i stykker dersom Danmark og Storbritannia blir med, og Norge blir stående utenfor.

Folketallet i Odda er nå 9.535.

 

 

Ras tok kraflinjer

 

I desember 1961 gikk Edna-skredet med en slik kraft at skog og kraftlinjer ble ødelagt på flere hundre meters avstand. Telefon og strømforbindelse ble satt ut av spill. Bygdene fra Digranes til Haustveit ble liggende i mørke gjennom natta og til utpå ettermiddagen neste dag.

 

 

"Periode-saken" endte i everk-styret

 

Spørsmålet om oddingene skulle få 50-perioders strøm, var tema i kommunestyret før jul i 1961. Tre partier hadde programfestet at de ville ha 50-perioder i Odda, men det var ikke kjent at det var noen som ville holde på 25-perioders strøm.

BILDE? ------>

"Unger"gifter seg - presten refser oddingene

 

Sokneprest Osvald Granborg er sitert på at det er "ille" når så mange under den lovsatte alder gifter seg i Odda. Mer enn halvparten av de som gifter seg er så unge at de må ha foreldrenes tillatelse.

Av 57 ekteskapslysinger i 1960, måtte over halvparten innhente mammas og pappas tillatelse. I seks tilfeller måtte avgjørelsen tas av fylkesmannen.

Til Hardanger Folkeblad understreker han sterkt at vi er inne i en betenkelig utvikling, og at tallet på alt for unge ektepar øker stadig. I 1960 skal det ha vært så ille at soknepresten fant grunn til å rope et varsko.

Oddaungdommer i kø for å komme til sjøs.

 

 

Flest menn døde i Odda

 

70 prosent av de som døde i Odda i 1961 var menn. Kirkestatistikken viser at 20 kvinner og 50 menn døde i Odda dette året.

Lokalavisa nøyer seg året etter med å referere statistikken, uten å si noe mer om hvorfor to av tre døde i Odda er menn.

 

 

Tyssedal feirer tunnel

 

Tirsdag 17. januar 1961 ble den siste dynamittladningen for Tyssedaltunnelen avfyrt. En stor flokk skuelystne hadde samlet seg ved busstasjonen i Tyssedal for å overvære begivenheten - gjennomslagskraft var et faktum. Omlag 20 mann har vært sysselsatt i arbeidet med tunnelen, som var planlagt åpnet for trafikk høsten 1961.

 

 

AS Vest-Norges Samkjøringsselskap etablert

 

Å få indre Hardanger inn på et samkjøringsnett for kraft, har lenge vært tema i Odda. Ikke minst på grunn av den vanskelige kraftsituasjonen vinterstid. I januar 1961 blir AS Vest-Norges Samkjøringsselskap etablert - men uten at industriselskapene fikk komme med. Kraftselskapene BKK, SKL, Haugesund EV og Lyse KV fant ikke å kunne etterkomme Vassdragsvesenets henstilling om å utsette konstitueringen slik at AS Bjølvefossen, AS Tyssefaldene og Saudefaldene kunne komme med fra starten av.

 

 

Vil tømme fjellvatn med hevert

 

Den prekære situasjonen i vannmagasinene førte til kreative ideer tidlig på 1960-tallet. I februar 1961 planla AS Tyssefaldene å hente ut tolv millioner kubikkmeter vann ved å tappe Langevatnet (1162 m.o.h.) i fjellet sørøst for Ringedalsvatnet. Ved å legge ut tre 100 meter lange plastledninger, hver med 60 centimeter diameter, skulle "hele" Langevatnet tømmes. En liten bensinmotor skulle fylle ledningene med vann for å få hevertene til å fungere.

Bildet viser helikopteret, som tar av med brensel til arbeiderne ved Langevatnet. Turen opp tok 13 minutter.

23. mars var den første heverten i drift, og alt fungerte tilfredsstillende. Ifølge Tyssefaldene rant det nå "elv" ned til Ringedalsvatnet.  Men de strømproduserende tankbåtene ved fjorden blir fortsatt liggende. Etter som båtene leverer 50-perioders strøm, kan vaskemaskinene i Odda fortsatt ikke brukes.

 

 

Alpinist slo hodet i stein

 

Storslalåmrennet i Gryteskar på Mågelitopp gikk ikke helt etter planen i 1961. Hardanger Folkeblad kunne fortelle at 30 år gamle Øyvind Søgaard fra Odda kom alvorlig til skade da han skar ut av løypa 70 meter fra mål og slo hodet i en stein. Han ble slått bevisstløs og ført til Fylkessjukehuset i Odda, som opplyste at tilstanden var alvorlig.

Anders Seim, OI, var for øvrig beste løper under rennet.

 

 

Tjuvstart på ny veg på "Vestsio"

 

I pinsehelga 1961 var det "storferdsle" på vestsidevegen, forteller Hardanger Folkeblad. For den som orket å bære sykkel og moped over hindringer, lot det seg gjøre å ta i bruk den framtidige nyveien mellom Edna og Odda, Eitrheimstunnelen inkludert. Dette bildet fra lokalavisa viser hvordan pinsehelga nord for Eitrheimstunnelen artet seg.

 

 

Denne fikk et kort liv

 

19. mai 1961 kunne Hardanger Folkeblad presentere smelteverkets neste byggeprosjekt, der arbeidet allerede var igangsatt. Noe langt liv fikk ikke stålkonstruksjonen, som var noe av det første som ble revet etter konkursen i 2003.

 

 

Det sa pang i Jøsendal

 

Bilulykke i Jøsendal, presentert i Hardanger Folkeblad 11. juli 1961. Det var ifølge avisa en Oslobil som kolliderte med en flunkende ny Oddabil. Kollisjonen skjedde på bred vei med oversiktlig sving.

– Litt moderat fart av Oslobilen og uhellet hadde neppe skjedd, konkluderer avisa.

 

 

Odda Folkebad åpnet

 

Tirsdag 8. august 1961 åpner Odda Folkebad, og utålmodige oddinger kan hoppe uti. Tre dager senere trykker Hardanger Folkeblad disse bildene, tatt av fotograf Eidnes.

 

 

Husker du denne?

 

Margirus Deutz med registreringsnummer R-7251 var en av sliterne til Odda kommune. Her er den avbildet i august 1961 i forbindelse med at Jordalsveien skulle utvides.

 

 

Og så fikk Odda båtrute til Oslo

 

Et års tid etter at planene ble kjent, er det klart for at Det Stavangerske Damskipsselskab har fått konsesjon og tar opp Odda som anløpssted i den faste båtruta Bergen - Oslo. m/s "Karmøy" (bildet) og m/s "Kvitsøy" skal gå inn i ruta. Odda får anløp hver onsdag av østgående skip.

Foruten kapasitet for gods og utstyr, og god hjelp av en seks tonns lastekran, har båtene ligarer for seks – sju passasjerer.

– Vi tror ruta vil få mye å si for Odda, konkluderer Hardanger Folkeblad (Faksimile Hardanger Folkeblad).

 

 

60 prosent opp ved smelteverket

 

I september 1961 inviterer administrerende direktør Gunnar Evertsen til pressekonferanse for å fortelle at bedriften planlegger utvidelser til skal øke karbidproduksjonen med 60 prosent, fra 50 til 80 tusen årstonn.

Det er kraftutvidelsen i kjølvannet av Tysso II-utbyggingen (konsesjon gitt i 1961) som muliggjør utvidelsen. Smelteverket tar sikte på anleggsstart i 1962, og at jobben skal være fullført innen Tysso II-kraften kommer i 1966.

Ledelsen kan samtidig opplyse at Odda Smelteverk har brukt 50 millioner kroner på utvidelser og moderniseringer fra krigens slutt i 1945 og fram til 1961.

 

 

"Uhyggelig nedslakting" på vidda

 

Villreinjakta når førstesida i Hardanger Folkeblad også i 1961, der det rapporteres om stygg jakt. Denne gang siteres avisa Fremtiden i Drammen som skriver at adferden er ingen jakt, men en uhyggelig nedslakting der det vises liten respekt for levende liv. Avisens utsendte rapporterer om mange jegere som bare pøser skuddene inn i dyreflokkene og håper at noen stuper.

 

 

Svindler med sjarm

 

Onsdag 27. september 1961, Tony Curtis på Odda kino i «Svindler med sjarm».

 

 

"Når De skal kjøpe bruktbil"

 

Ja, dette var overskriften på en førstesideartikkel i Hardanger Folkeblad i september 1961. Avisa siterer Forbrukerrådet, som har offentliggjort et prøveprogram med gode råd til folk som tenker på å kjøpe bruktbil. Det første rådet lyder slik:

"Kjøp ikke brukt bil i det hele tatt hvis De kan finne en passende ny bil til samme pris."

 

 

Rebusløp med bil i Odda

 

Ivar Haug vinner NAFs rebusløp i Odda høsten 1961. Dette var et populært tiltak som i år gikk over tre timer.

Med start fra parkeringsplassen ved det gamle rådhuset lød første oppgave slik:

Kjør til 4 x 25, sving 90 grader til beryktet fengsel. Løsningen var svømmehallen og så "Sing-Sing", der neste oppgave ble utdelt.

På premielista bak Ivar Haug kom H. Brekke, H. Dysvik, J. Holtmoen, A. Kjos, E. Breistein, H. Bringedal, K. Stafsnes, H. Lindberg, O. Eimstad, K. Tokheim, L. Bogetvedt, E. Øyre, M. Fossåen, S. Borge, Ø. Schaathun, O. Jonsen, T. Lunde, G. Nilsen og G. Holten.

 

 

Tunnelforslag bak Kalvanes

 

Odda bygningsråd foreslår Eitrheimsvegen lagt i tunnel mellom Kleivavika og Stranden, melder Hardanger Folkeblad i oktober 1961. Forslaget har 55-års jubileum i 2016.

 

 

Hydro-forslag om rutebåt i Valdalen

 

Valdalens skjebne under den forestående kraftutbyggingen er ikke uventet et tema i 1961. På førstesiden refererer Hardanger Folkeblad et innlegg fra en ikke navngitt "fjellvandrer" som kan opplyse at Hydro vil løse problemet ved å sette inn en motorbåt i rute på Valdalsvatnet, en løsning innsenderen karakteriserer som umulig.

Avisa ser ikke ut til å gjøre noe forsøk på å få opplysningene verfisert, men nøyer seg med å anta at Røldal kommunestyre temmelig sikkert vil avvise forslaget.

 

 

Indrebø på ny

 

HF torsdag 21. desember 1961: Sverre Indrebø gjenvalgt som ordfører, mens Aksel Fossen (A) avløser Knud Hauge som varaordfører.

1962

 

 

Nancy Langva, Dorthe Skappel og Tore Johan Lysfjord blir født. Odda har nå 9.484 innbyggere. Verden opplever Cubakrisen, og Joseph Murray utfører den første nyretransplantasjonen fra en avdød.

Dårlig vær – stor oppslutning

 

Det er 17 år siden krigen tok slutt, og Odda opplever en fantastisk oppslutning om nasjonaldagen, som en må tilbake til de første årene etter krigen for å finne maken til. Og til tross for et vær som lokalavisa beskriver som "et trøstesløst skue", var toget til Hovden større enn på 10 - 15 år. Politimester Wergeland Franck og lærerne Lars Øye og Henning Huus holdt taler denne dagen. Og i kirka; sokneprest Osvald Granborg.

 

 

På snøtoppen i Europa

 

Solfonn Høyfjellshotell kan briske seg med europeisk snørekord ved inngangen til det nye året. Direktør Urheim forteller til Hardanger Folkeblad at snødybde på 1,80 meter har rangert hotellet som Nr. 1 på de europeiske turisthotellenes "snø-indeks".

Nede i mellom-Europa står det heller skralt til. St. Moriz har for eksempel bare ti centimeter snø ved årsskiftet.

Ut i mars kommer så rapporter om fire meter snø på Hardangervidda.

1961:

 

 

Røldal kommune bygger stort

 

Røldal kommune går i gang med bygging av det som den gang het "gamle- og pleieheim". 500 tusen kroner er prisoverslaget for bygget, som har 330 kvadratmeter grunnflate og plass til 21 beboere, eller "gamle", som det står.

Ordfører Nils Medhus forteller til Hardanger Folkeblad at kommunen har satt av 450 tusen kroner til prosjektet. Dette er 150 tusen mer enn nettobudsjettet for 1962.

 

 

Røldal uten strøm

 

Ei "forsvunnet" høyspentmast på Hegerlandsfjellet mellom Sauda og Røldal har mørklagt Røldal og Øvre Suldal i flere døgn.

Det er et snøskred som har sopt med seg høyspentmasta under en orkanaktig storm, melder Hardanger Folkeblad. Ifølge avisoppslaget kan strømmen bli borte innpå ei uke.

Trøsten er at bygdefolket i Røldal og Øvre Suldal ikke har hatt elektrisk strøm så mange årene, slik at de kan tilpasse seg et strømløst liv uten særlige vansker.

 

 

500 sauer borte på Vestvidda

 

Mangelfull sauasanking på Hardangervidda vest gir større tap enn rovdyrplagen, fastslår Hardanger Folkeblad.

Ved inngangen til det nye året ble det funnet åtte smalebeist ved Heimste Hadlaskard. To var døde, en var så forkommen at den måtte avlives, mens de fem siste ble tatt hjem med beltebil.

I kjølvatnet av hendelsen har avisa kontaktet saueeiere langs begge sider av Sørfjorden, og kommet til at tapet for strekningen Odda - Eidfjord er på nær 500 sau, og med opptil 20 på enkelte eiere.

 

 

Åtte timers kraftdebatt i Røldal

 

Røldal kommunestyre fattet torsdag 18. januar 1962 en enstemmig, positiv uttale til Norsk Hydros konsesjonssøknad for Røldal- Suldalvassdraget. Likevel gikk debatten over åtte stive timer.

– Det ble mye debatt i saka, skriver Hardanger Folkeblad. Men; avisa fastslår også at det ikke er tvil om at Røldal ved de planlagte regulerings- og utbyggingsarbeidene vil bli berøvet vesentlige deler av sitt næringsgrunnlag.

– Inngrepet vil i virkeligheten bli av en slik størrelse og av en så alvorlig natur at kommunen har vært inne på tanken om å nedlegge protest mot gjennomføring av planene. I betraktning av at konsesjonssøknaden dreier seg om et prosjekt av meget stor nasjonaløkonomisk betydning, vil Røldal herredstyre imidlertid ikke protestere mot at konsesjon gis, heter det.

 

 

Slakteri i Odda

 

Planer om slaktehus i Odda utvikler seg til en avisføljetong tidlig på 1960-tallet. I januar 1962 blir det kjent at gårdbrukerne i indre Hardanger står steilt på kravet om samvirkeslaktehus i Odda. Under et større møte i Kinsarvik, der Vestlandske Salslag var representert ved direktør og styreformann, blir det fremholdt fra deres side at det økonomiske grunnlaget svikter.

Salslagets ledere mente distriktet her har falt mellom to stoler; Sunnhordland og Voss.

I mars blir det så kjent at Vestlandske Salslag er ute av bildet, men at det likevel kan bli slakteri i Odda:

Ifølge Hardanger Folkeblad tyder det på at produsentene i indre Hardanger vil søke samarbeid med Brødr. Melkeraaen AS i Odda, og at det kan komme et slikt bygg innenfor det regulerte området i Kleivavika.

 

 

Tyvstart i Tyssedaltunnelen

 

Vinteren 1961/1962 ble Tyssedaltunnelen tatt i bruk, selv om den verken var ferdig eller offisielt åpnet. Årsaken er rasfaren langs gamleveien, som var større enn vanlig. Fra påske og utover fikk trafikken slippe gjennom i større utstrekning mens arbeidene med lys pågikk for fullt.

 

 

Andersen foran Vågen og Bogetvedt

 

Det ble Knut Andersen som vant Skiskolens slalåmrenn på Solfonn i 1962. Han tok en klar seier foran herrene Sigvald Vågen og Kjell Bogetvedt.

 

 

214 ville bygge i Rødna - Erreflot

 

Det bygges i Odda, og nå står "Rødna - Erreflot" for tur. Odda kommune har fått inn 214 søknader om tomt.

 

 

Dramatisk for jordmora i Røldal

 

Det var 1959, og jordmor Emma Odland måtte i mørke klore seg opp den bratte lia til fjellsiden Rossemyr. Fly måtte rekvireres, og "pasienten" ble sendt til Bergen.

Signaturen "H" har skrevet historier om jordmor Emma Odland i Røldal, historier som i februar 1962 fant veien til førstesiden i Hardanger Folkeblad. To ganger måtte det rekvireres fly til fødende, som ble sendt til henholdsvis Bergen og Stavanger. Uvær, snøskred og veier som blåste igjen ble en del av jobben for Emma Odland, som har vært i den krevende stillingen siden 1947.

1959 var ille, men 1962 var verre. Riktignok kunne ski brukes i de store snømengdene, men verre var det når det toppet seg med uvær og rasfare. En bil hadde denne vinteren kjørt seg fast mellom Røldal og Nesflaten, der veien var blåst til over en strekning på flere kilometer. Hest og slede fra gården Hegerland ble redningen.

For Emma Odland ble hjemturen fra Stavanger om mulig enda verre. Veien var på ny blåst til, og hun fikk et par dagers opphold på Nesflaten. Men når det endelig var klart for den siste etappen opp til Røldal, ble bussen stengt inne i Brattlandsdalen av et snøras, samtidig som et større ras var nær ved å begrave bussen.  (Foto: Hardanger Folkeblad)

 

 

"Innbruddspriser" på Coop-en

 

Odda Samvirkelag smeller til med billigsalg to mandager i mars 1962. Og sånn så køen ut før klokka 09 på morgenkvisten. Foto: Hardanger Folkeblad

 

 

33 utvalgt til å bli huseiere

 

Førstesideartikkel i Hardanger Folkeblad 23. mai 1962: Avisa kan bringe navnene på "De 33 utvalgte som skal bli huseiere i Rødna - Erreflot":

Arne Bjugan, Gerhard Brekke, Ragnar Eidsvik, Knut Ø Gravdal, Torbjørn Hansen, Arild J Holm, Oskar Hukkelås, John C Jacobsen, Torleiv Karlsen, Knut Knutsen, Bjørn Lindberg, Åge Lund, Olaf Miljateig, Einar Nesheim, Sig. Orrestad, O. Seljestad, Olav H Skare, Finn Syse, Torstein Varberg, Bergens Privatbank, Kjell Jacobsen, Olav Eikemo, Willy Haugen, Øystein Hokholt, Henning Huus, Peder Inderøy, Kurt Jensen, Håkon Larsen, Håkon Molund, Nils N Rolland og Olav E Seim.

 

 

Oisann - melka er blitt brun

 

35 tusen brune melkeflasker ankom Odda Meieri mandag 2. juli 1962. En ny æra for oddinger med hang til melkedrikking var innledet.

Omleggingen fra blanke til brune melkeflasker  er en konsekvens av forskningens bestrebelser på å finne fram til en melkeflaske som beskytter melken mot skadelig lys  - og solsmak. For øvrig var de brune literflaskene 60 gram lettere enn de blanke.

Meieribestyrer Bjarne Sandve kunne dessuten glede "publikum" med at de får anledning til å kjøpe gamle flasker, for eksempel til saft og syltetøy. Resten skal knuses.

 

 

Reinsdyr på Tyssedalsveien

 

Snodig sak i Hardanger Folkeblad sommeren 1962:

To biler - en lokal bilist og en fra Bergen - møtte et reinsdyr like utenfor den første tunnelen ved Tyssedal ved totida på natta. Dyret kom ned steinura og ble fanget av lyskasterne. Dyret småtravet nesten helt inn til Byrkjenes før det tok av veien og forsvant opp i lia.

 

 

Minister på grensetur

 

Kommunalminister Cappelen varsler tur til Hardanger i oktober. Bakgrunnen er de problemene som reiser seg i forbindelse med kommuneinndeling og grenseregulering. I det som blir kalt Kvinnherad skal han befare Kvinnherad, Fjellberg og Skånevik, og i indre Hardanger Røldal, Odda, Ullensvang, Kinsarvik og Eidfjord.

 

 

Nitrid-fest på Solfonn

 

Aluminiumsverket i Tyssedal feirer sine 50 første leveår med festligheter på Solfonn Høyfjellshotell.

 

 

Storflommen i Odda

 

Torsdag 18. oktober 1962. Oddinger blir fra morgenen av møtt av et utrolig skue - en nærmest eksplosiv oversvømmelse som rammet Odda i morgentimene. På Egne Hjem fant elva nye løp, herjet mellom bolighus og veltet "Bakke-huset", som ble totalskadet. Ved Malthøl fant Sansarbekken ut av den ville gå nordover, og forårsaket store ødeleggelser nedover Tjoadalen, helt ned til Røldal-Haukelivegen. Asfaltert gate ble djupt elveleie på ti minutter. Store deler av kommunen ble strømløs på ubestemt tid, riksvei 500 var satt ut av spill, og det måtte etableres bilferjerute Odda - Kvanndal og båtrute Odda - Tyssedal. Og i Odda ble 400 mann satt inn i oppryddingsarbeidet.

Noen dager senere sendte Sivilforsvaret en styrke på 170 personer til Odda. Hjelp strømmet til fra mange kanter. Blant annet gav Tinn formannskap (Rjukan) 10.000 kroner til hjelp for de kriserammede i Odda.

Noen dager etter flommen dukket også Det Nye Teater opp i Odda med forestillingen Melkeveien, og med navnene Carsten Winger og Henki Kolstad på plakaten.

- Utrolig at vann kan volde slike ødeleggelser, uttalte de til Haugesunds Avis etter besøket i Odda.

Takstnemnda for flomskadene i Odda kom fram til at flommen har kostet 3,2 millioner kroner, hvorav skadene privatfolk har lidt ble taksert til 1,2 millioner.

 

Bilde avisside:

Egne Hjem, Freim, Tjoadalen – store deler av Odda ble herjet av vannmasser denne torsdagen i oktober.

 

Bilde 2 fra avis:

Sansarbekken fra Rødna tok nye veier. Etter å ha rasert Tjoadalen havnet vann, jord- og steinmasser ved Sandtaket (bildet), der Odda Energi AS i dag har tilhold.

 

Bilde fra bok:

Hendelsene 18. oktober 1962 fikk også plass i Olav Kolltveits bygdebok. Her fra Sansarbekken nær realskolen på Eide.

 

 

Bil med tre personer til bunns

 

Tre personer fulgte med bilen til seks meters dyp under en utforkjøring ved Sandvinsvatnet søndag 25. november 1962. Hardanger Folkeblad kan berette om en utrolig sindighet som berget de tre. Etter at bilen hadde stoppet på seks meters dyp, ble de rolig sittende til vognen var fullt av vann. Deretter kom de seg ut på egenhånd, uskadd. Ulykken skjedde ved Saga, og en bilist som kom forbi kjørte dem til sine respektive hjem.

Bilen ble kjørt av en ung dame. En mannlig passasjer og hennes ti år gamle sønn var med i bilen.

 

 

Petter jubilerer

 

Petter Tjelle feirer 30 år på revyscenen, og smeller til med fem forestillinger i Folkes Hus med forestillingen "Ka sa eg".

1963

 

 

Kjersti Legård, Manuela Di Centa og Lars Ole Hammersland blir født. Jordskjelvet i Skopje i Jugoslavia krever over tusen menneskeliv. Men på Bali er naturkatastrofen enda mer omfattende da vulkanen Gunung Agung tar 11.000 menneskeliv. Vel så mye oppmerksomhet får muligens mordet på USAs president John F. Kennedy 22. november.

1963, o´hoi!

 

Året er bare åtte minutter gammelt da Odda kommune smeller til med et festfyrverkeri i anledning sitt 50-årsjubileum.

Begivenheten var naturligvis solid annonsert på forhånd: Først kirkeklokker, og tre minutter over midnatt; tre granatslag.

Fem minutter over midnatt hilser ordføreren Godt Nytt År fra verandaen på brannstasjonen. Og åtte minutter over altså; fyrverkeri vekslende mellom stjernedryss, glitter-raketter og bakkeprogram. Folketallet er på 9.482, to under fjoråret.

 

 

Røldal avslår ekteskap med Odda

 

Med ni mot fire stemmer tilrår Røldal kommunestyre at Røldal fortsetter som egen kommune. Mindretallet gikk for sammenslåing med Odda.

Ordfører Nils Medhus tilhørte flertallet, og advarte mot sammenslåing med Odda. Etter hans syn, ifølge Hardanger Folkeblad, ville et slikt ekteskap føre Røldal hundre år tilbake i tid fordi bygda vil miste alle sine embetsmenn.

Noen dager senere var saken oppe i Odda kommunestyre, der ingen gikk for sammenslåing med Røldal. I vedtaket fra Odda heter det at Odda kommune ikke har noe imot sammenslåing med Røldal, selv om en i og for seg ikke ser dette som noe ønskemål. Under ordskiftet poengterte ordføreren at Odda på ingen måte er ute etter Røldal, og at en sammenslåing ikke vil tilføre Odda en tryggere økonomi.

– Odda er en typisk industrikommune, og vi har det tvillaust best slik vi har det i dag, skal ordfører Medhus ha uttalt.

 

 

Gontsjarenko til Odda

 

Onsdag 13. mars 1963: Tidligere verdensmester på skøyter, russeren Oleg Gontsjarenko (33),  kommer til Odda sammen med kunstløpersken Anne Marie Nilsen. De ivrigste skøyteløperne i Odda stiller også opp og vil gjøre sitt beste på isen på Odda Stadion. Håndballjentene i Odda skal selge rykende varme pølser, og Asbjørn Hansen har fått jobben som "speaker".

Over 2.500 personer møtte opp for å overvære begivenheten, skriver Hardanger Folkeblad etterpå.  Blant annet skal det ha vært ivrige røldølinger som tok seg over fjellet for å se Gontsjarenko.

 

På samme tid blir det kjent at Odda By- og Bygdebank går inn som filial i Den Norske Creditbank.

 

 

Sauda og Odda – ett turistområde?

 

Ordfører Paul Engebregtsen i Sauda lufter ideen om at Seljestad - Røldal - Breiborg bygges ut til ett, sammenhengende turistområde. Det var under et møte i Sauda Handelsstandsforening han tok til orde for et samarbeid med Odda, skriver Hardanger Folkeblad.

 

 

Tunnel langs Sandvinsvatnet

 

Allerede i 1963 ble det jobbet med å utbedre riksveien langs Sandvinsvatnet, det smale partiet nedenfor "Saga". Undersøkelser av fjellet medførte at planen om en dagløsning ble droppet. Tunnel var derfor eneste alternativ, men avdelingsingeniør Olsen sier til Hardanger Folkeblad at det ikke er råd å komme i gang med noe sånt nå. Dessuten er det ikke noe akutt problem. Selv om strekningen er smal, er den oversiktlig og godt forsynt med forbikjøringer, blir det forklart.

 

 

Grønsdals kommunestyre

 

Ragnar Grønsdal var ikke bare en kunstmaler som var glad i å fiske ved Belebu. Han kunne også tegne. Tretten av gubbene i kommunestyret ble presentert på denne måten på Hardanger Folkeblads førsteside tirsdag 5. mars 1963. Eneste informasjon er at dette er "Utsnitt av Odda kommunestyre i Ragnar Grønsdals strek."

Tegningene var benyttet som illustrasjon til et kommunestyrereferat om de dårlige lytteforholdene i Odda. Det gjaldt Eitrheimssenderen som stadig sviktet, og Støykontrollen som til uken skulle komme til Odda.

På møtet ble det for øvrig foretatt tre ansettelser:

Sigurd Opedal, Moelv, og Knut Erdal, Odda, ble ansatt som teknikere. Og fru Borghild Aga ble ansatt som kontordame ved kommunekassererkontoret.

 

 

"Murmansk" i Odda i 1963

 

Vekk med de små trehusene i Bråtateigen – opp med nye bygningskolosser.

Stort skulle det være i 1963. Bildet viser et planforslag arkitekt Kåre Frølich har utarbeidet for Odda sentrum, etter oppdrag fra bygningsrådet. Litt til venstre på bildet, omlag der Almerkeparken ligger i dag, var det gitt plass til en åtteetasjes bygning, en kombinasjon av rutebilstasjon og administrasjonsbygg. Hovedtrafikken øst/vest skulle dessuten gå på langs kaien.

 

 

Var du odding til sjøs i 1963?

 

I så fall var du ikke den eneste. I 1963 hadde om lag 220 personer fra Odda jobb til sjøs, og yrkesgruppen er i stadig vekst. Hardanger Folkeblad konstaterer at handelsflåten er i ferd med å bli en "storbedrift" for Odda.

Mandag 29. april 1963 var det dessuten invitert til ungdomstreff i Folkets Hus, der de unge skulle få informasjon om sjømannsyrkets muligheter.

 

 

Hotellfly i charter Odda - Bergen

 

Solbergfly har fra sommeren 1963 planer om sjøflyrute mellom Odda og Bergen, skrev Hardanger Folkeblad utpå våren.  I en forsøksperiode er det ikke snakk om faste ruter, men et charter-opplegg som gjør flyforbindelse til et aktuelt. Kommunen skal for øvrig være bedt om å ordne med flytebrygge før forsøksdriften kan ta til.

Ovenfor Bergens Arbeiderblad kan imidlertid sjefsflyger Paul Paulsen utdype at dette er et opplegg som i første omgang er en charterrute for Hardanger Hotells gjester. En Otter-maskin med ti passasjerplasser skal settes inn, og i den grad hotellet ikke klarer å fylle flyet, vil det bli anledning også for andre å være med.

 

 

Arne Fossum og tråbilene

 

Politibetjent Arne Fossum sørget for at også trafikk-kulturen blomstret i Odda i mai 1963. Alle folkeskoleelevene både i Odda og Tyssedal måtte opp til ganske krevende førerprøve med tråbil, som her på skoleplassen i Odda. Et tett gatenett ble tegnet opp, skilter satt på plass.

Etter seansen kunne Fossum meddele at de yngste elevene viste god trafikkultur, mens det sviktet til dels "ganske betenkelig" i de eldre klassene.

Klassekonkurransen ble for øvrig vunnet med delt førsteplass av klassene 4D (lærer Konrad Myklebust) og 6D (lærer Sandvin). Myklebust var for øvrig en sentral person i den lokale NAF-avdelingen på den tiden. (Foto: Hardanger Folkeblad)

 

 

Olavs fisk

 

Fiskekonkurransen i Sandvinsvatnet i mai 1963 resulterte i denne premiefisken:

En ørret på 215 gram (bildet), fisket av Olav Oppedal, ble dagens største fisk.

Premie for dagens største fangst var det derimot Kjell Evjen som sikret seg. Han halte opp til sammen 375 gram denne dagen. ( Foto: Hardanger Folkeblad)

 

 

Disse "h......" haugesunderne

 

"L"-registrerte biler, som jo kom fra Rogaland, var åpenbart en prøvelse i Hardanger-trafikken på 1960-tallet, særlig i pinsen. Og de kom gjerne fra Haugesund for å se på blomstring.

Etter pinsen ble Hardanger Folkeblad nær nedringt av sambygdinger som hadde møtte L-biler i pinsen.

– Åtte av klagerne i går nevnte spesielt at storparten av L-bilene de hadde møtte i helgen, helt neglisjere påbudet om å holde seg på høyre side av kjørebanen. Det vanlige er at bilene med dette kjennemerket kuttet svingene og ellers holdt seg midt i vegen, og det hadde i helgens løp oppstått mange nervepirrende situasjoner av den grunn, skrev Hardanger Folkeblad.

Politimester Stangeland ved Hardanger Politikammer bekreftet at også politiet har inntrykk av at L-bilene holder seg for langt inne i kjørebanen og at dette representerer  stadig faremoment i trafikken.

 

 

Ekteskap Røldal - Odda

 

Fredag 21. juni 1963, i statsråd, blir det vedtatt at Odda og Røldal skal slås sammen til en kommune. Forutsetningen er at ekteskapet skal ha virkning fra 1. januar 1964.

 

 

Odda fyller 50 år

 

– Når Odda avgrenset sitt jubileum til ei 50 års høgtid, betyr det i realiteten at vi kutter ut ei tusenårig historie og gjer 1913 til utgangspunkt for den kommunale tidsrekninga, uttalte ordfører Sverre Indrebø da Odda kommune feiret sine 50 år i juli 1963. Han påpekte at det ikke er en bosettingshistorie vi markerer, men den kommunale suvereniteten.

Begivenheten var likevel stor nok til at Landsfaderen, statsminister Einar Gerhardsen, kom til Odda. På et møte Odda og Omland faglige Samorganisasjon arrangerte i Folkets Hus, holdt Gerhardsen foredrag over tema "Oppgaver i norsk politikk».

3.500 andre vil vil muligens huske Odda-utstillingen på Eide åpningsdagen torsdag 18. juli. Realskolen ble tatt i bruk som utstillingslokale, og "folkabladet" rapporterer om sild i tønne og kødannelser i de fleste hallene, selv om utstillingen var åpen helt fram til 4. august.

Under åpningen klokken 17 marsjerte Odda Musikklag inn med klingende spill, ifølge Hardanger Folkeblad, som skriver videre:

– «Statsminister Einar Gerhardsen i følge med ordfører Indrebø, formannen i utstillingskomiteen, kontorsjef Svanes og fruer, fant sine plasser. Vi fikk så Oddasangen med Odda Musikklag og Odda Songlag og Godtemplarkoret."

 

 

Hovland Ullvarefabrikk bli ny

 

Ullvarefabrikken på Hovland har gått gjennom en kraftig modernisering med store investeringer, og tar sikte på å kjøre produksjonen i tre skift og 70 ansatte.

 

 

Ordfører på barrikadene

 

Det stunder mot kommunevalg, og Høyreavisa i Haugesund og Venstre-avisa i Bergen spår at arbeiderflertallet i Odda står for fall.

Spådommen fra byavisene resulterer i førstesideoppslag i Hardanger Folkeblad der ordfører Sverre Indrebø kunngjør at det er en æressak for Odda-arbeiderne å slå stormangrepet tilbake. Ja, han oppfordrer alle arbeidere, kvinner og menn til å gå mann av huse på valgdagen og slå det borgerlige stormangrepet tilbake.

Etter valget i 1963 ble det klart at Arbeiderpartiet får rent flertall med 22 av 41 plasser i Odda kommunestyre.

Snittalderen på politikerne i 1963 kan muligens diskuteres:

Hardanger Folkeblad har funnet at alderen har gått opp i det nye kommunestyret; fra 45 til 46,9 år.

 

 

Strid om kirka i Tyssedal

 

Det var ikke akkurat rørende enighet blant politikerne om det skulle bygges kirke i Tyssedal. Første gang byggingen ble vedtatt, i desember 1962, skjedde det med 25 mot 8 stemmer i kommunestyret. Men så holdt ikke kalkylen, og politikerne måtte gå nye runder. Siste runde gikk i formannskapet i oktober 1963: Tyssedølene skal få kirke, med sju mot to stemmer.

1965

 

 

Turid Karstensen Måkestad, Karita Bekkemellom og Nazari Kekaouz blir født. I USA arresteres Martin Luther King jr. sammen med 300 øvrige borgerrettsaktivister. I Norge danner Per Borten (Sp) en borgerlig koalisasjonsregjering, og det vedtas lov om folkepensjon. På Vestlandet blir Trollveggen for første gang besteget av et norsk klatrelag, og DNT er klar til å bygge hytte i Hellevass på Hardangervidda.

 

 

Blokkerte everkets telefoner

 

En strømstans i hele Odda fredag 5. mars - bedriftene unntatt - ble forlenget fordi abonnentene blokkerte everkets telefoner.

– Folk må forstå at ved strømbrudd  gjør everkets mannskap sitt ytterste for at stansen skal bli kortest mulig. Det er derfor helt unødvendig å bry oss med telefoniske henvendelser, sier driftsstyrer Mork til lokalavisen.

 

 

Oppfordres til strømsparing

 

Odda kommunale elektrisitetsverk appellerer til oddingene om å spare strøm for å unngå restriksjoner. Det er det vedvarende kalde og tørre været som har skapt stor usikkerhet for kraftforsyningen. Dette er like før jul, og driftsstyrer Guttorm Mork håper å unngå tvangstiltak, som medfører ulemper både for forbrukerne og everket.

Han var BTs mann i Odda

 

En vaskeekte bergenser dukket opp i bybildet i 1965. Tor Leif Pedersen kom som Bergens Tidendes mann i Odda, men overtok senere som redaktør i bladet Hardanger etter gamleredaktøren og bygdebokforfatteren, Olav Kolltveit.

Bergenseren fulgte industribyen tett i de ekspansive 1960-årene, med arbeidskonflikt og kamp om Seljestads framtid.

– Oddingene lærte meg å bli glad i fjellet, forteller Tor Leif Pedersen – et halvt hundre år senere.

 

 

Laustausa og en utenriksminister

 

Kari og Ivar Medaas lanserer Petter Tjelles vise om "Laustausa Karoline" på TV. Lørdag 25. september fødes en liten gutt i Odda, som får navnet Børge Brende. 36 år senere blir han miljøvernminister, og deretter nærings- og handelsminister. Etter to år som generalsekretær i Norges Røde Kors, blir han fra 2013 Norges utenriksminister.

1965 var for øvrig et år med uvanlig liten vinterledighet – kun 54 menn og 15 kvinner, opplyser Sigvald Dale på arbeidskontoret til Hardanger Folkeblad.

 

 

Odda i «all time high»

 

Etter et byks opp med 318 innbyggere gjennom 1964, har Odda nådd det som skulle bli det høyeste folketallet i kommunens første hundre år. Innbyggertallet var ved årsskiftet 1964/65 på 10.481, og kom aldri opp på dette nivået igjen de neste 50 årene.

Hardanger Folkeblad fortalt i 1965 at den store økningen i 1964 skyldtes den store innflyttingen på 509 personer. Anleggsarbeidene ble gitt sin del av æren for situasjonen.

 

 

Dragkamp om kraftpenger

 

Ullensvang gjør krav på 60 prosent av konsesjonsavgiftene for Tysso-reguleringen og de tre bedriftene i Odda. Odda kommune har på sin side foreslått 95 prosent til Odda og 5 prosent til Ullensvang, skriver Hardanger Folkeblad.

Ullensvangs begrunnelse er at så å si hele reguleringsområdet for Tysso-utbyggingen ligger innenfor de to kommunenes statsallmenning.

 

 

Grisjin til Odda

 

Odda stadion tirsdag 9. mars 1965: Bjørn Tveter, Odd Kamfjord og Evgenij Grisjin ankommer skøyteisen på Odda stadion - sammen med Karl Henkel. Grisjin holder fortsatt verdensrekorden på 500-meteren, og er fremdeles blant de tre - fire beste i verden på sprintdistansen.

Odda IL venter stort innrykk til stevnet, som starter klokken 1800. For å unngå køer, har laget åpnet tre publikumsinnganger.

 

 

Hele Odda har fått TV-dekning

 

Firmaet LL Reisæter har montert en TV-omformer overfor Hestavollparken i Odda, som dermed bidrar til at praktisk talt hele Odda har fått TV-dekning utpå våren 1965..

Firmaet Lars Laate hadde året før (1964) satt opp en sender på Freimstølen, som ble drevet med batteri.

LL Reisæter sa seg villig til samarbeid, og tok kostnaden med å koste og legge kabel til Freimstølen. Et helikopter tok kabelen, og etter mye slit var 2.100 meter kabel lagt ut, skrev HF.

 

 

 Veksttider – snart Domus

 

Det blir kjent at Samvirkelaget planlegger "kjempebutikksenter" ved rådhuset i Odda, og på Ragdesletta planlegges storutbygging med servicesenter for biler og busser.

 

 

Ørnulf Basts kvinner

 

Ørnulf Bjarne Bast (1907 – 1974), norsk billedhugger, var kjent for blant annet sin konsentrasjon av kvinnefiguren. I slutten av april 1965 dukket en av Basts kvinner opp foran rådhuset i Odda – på sokkel. Fontenen med kvinnefiguren kom på plass akkurat tidsnok til 1. mai-helgen.

Vannanlegget var Bergen Privatbanks jubilemsgave til Odda kommune, og ble ifølge HF innkjøpt til Statens Høstutstilling noen år tidligere.

Ifølge Store norske leksikon slo han gjennom allerede i 1930 med sine humørfylte løver foran Kunstnerenes Hus i Oslo. Mer om bast på www.bastkunst.no

 

 

Gjett hvem som var 17.mai-taler

 

I 1965 fant oddingene ut at Riksantikvaren var rett mann til å være hovedtaler 17. mai. Han het dengang Dagfinn Mannsåker. Russeformannen i 1965 het for øvrig Paul Arne Hjørnevik.

 

 

Vasstun Kafe åpner

 

Oddinger som har levd ei stund, husker fortsatt gamle «Monso». Men i 1965 var det nye tider. Hardanger Folkeblads utsendte må ha latt seg imponere under besøk på nye Vasstun Kafe sommeren 1965. Særlig av fasilitetene på kjøkkenet.

– Dette er ikke en radio. Det er en elektronisk ovn, har en lattermild fru Drotningsvik forklart journalisten.

På samme tid kunne Maursæth åpne nytt motell med fullt belegg. Dessuten kom Wenche Myhre og Ivar Medås til Odda, sammen med Dizzie Tunes. De ble beskrevet som «en kjent show-gruppe i Norge i dag".

 

 

Odda-initiativ for flyplass i Ølen

 

Å kunne bli en del av luftfarten var et stadig tilbakevendende tema i et ekspanderende Odda på 1960-tallet. Flyplass i Ølen var en av idéene. Flyplassen landet på formannskapets bord. Det endte med et vedtak om å ta saken opp med Haugesund og en rekke andre kommuner.

 

 

Sneiet fjellet – omkom

 

En flyulykke ved Stavsnuten i juni 1965, der den utenlandske piloten omkom, er blitt rekonstruert den påfølgende måneden, ifølge presseomtale. Granskningen etter ulykken skal ha avdekket av flyet har sneiet borti fjellsiden med vingen, og deretter gått i bakken.

 

 

Skolehistorisk dag

 

1. september 1965 blir den nye yrkesskolen i Odda tatt i bruk. Begivenheten omtales som en av de store merkedager i Oddas skolehistorie. Skolen får 147 elever dette første året. Illustrasjonen viser Bergens Tidendes omtale av den nye yrkssskolen.

 

 

Lite vann - kutt i industrien

 

Høsten 1965 klarer ikke AS Tyssefaldene å fylle opp magasinene. Konsekvensen er at Odda Smelteverk og Nitriden må innskrenke produksjonen. Ifølge HF planlegger aluminiumsverket i Tyssedal en reduksjon på 15 prosent, mens smelteverket vil gå som normalt til nyttår, og så kutte ut en av sine to smelteovner.

 

 

Gerhardsen gir seg

 

Statsminister Einar Gerhardsen - "Landsfaderen" - er på vei ut av regjeringskontorene. Fredag 8. oktober hadde han sitt siste ordinære statsråd hos Kongen. Utenfor slottet intervjues han av Herbjørn Sørebø.

Gerhardsens avgang kom til tross for at Arbeiderpartiet fikk over 40 prosent av stemmene. Venstresiden fikk ikke flertall. De borgerlige (H, V, Sp og KrF) dannet derfor regjering med Per Borten (Sp) som ny statsminister.

 

 

Fluor skader skogen

 

Nitriden, Zinken og Odda skogråd sender i oktober 1965 ut en felles pressemelding om at det er påvist tildels alvorlige fluorskader på barskogen innerst i Sørfjorden, i området rundt Odda og Tyssedal.

Ifølge en rapport tyder det på at fluorskadene skyldes røyk. Røykskaderådet blir derfor oppfordret til å ta seg av saken.

 

 

Valldalen blir størst i Nord-Europa

 

Fredag 19. november 1965 ble arbeidet med Valldalsmagasinet erklært fullført. Dammen hevdes å være den største i Nord-Europa i sitt slag. Godt og vel 1,5 millioner kubikkmeter masse har gått med til å bygge demningen, som er 360 meter lang og 90 meter høy.

 

 

"Estetisk mindreverdig" sentrum

 

I desember 1965 ble oddingene presentert det såkalte Rymbil-alternativet, en diger bygningskropp - et kjøpesenter - som skulle strekke seg fra "Skrevet" og helt ned til Eitrheimsvegen. Ifølge Hardanger Folkeblad var det sensasjonell interesse ved lanseringen av planen i Odda Handelsstandsforening.

Under presentasjonen i toppetasjen på "Mercur" fastslo regionalsjef Jon Digranes at Odda har et byfornyelsesproblem, og at det gamle bysentrum er både funksjonelt og estetisk mindreverdig. Kommuneingeniør Arne Kjos er sitert på at han sluttet seg til de generelle synspunktene.

Ved å droppe Bakkegata, og få en sammenhengende bygning, ville en få et kjøpesenter med 9.300 kvadratmeter butikk- og lagerflate, og plass til 160 biler. Arkitekt Øyvind Ragde har deltatt i utformingen av forslaget, som aldri ble noe av.

1966

 

 

Solveig Kvamme, Cindy Crawford og Arild Sveinsgjerd blir født. 117 mennesker mister livet da en Boeing 707 fra Air India styrter i Mont Blanc, på grensen mellom Frankrike og Italia. Frankrike trekker seg samme år fra det militære samarbeidet i NATO, og i Bergen nedlegges trikken.

 

 

Klart for 50-perioders strøm

 

Odda Elektrisitetsverk vil allerede til høsten være klar til å ta imot 50-perioders strøm. Men overgangen kan neppe skje før i første halvår 1967, forteller driftsstyrer Guttorm Mork til Hardanger Folkeblad den 16. april.

 

 

– Billigere 50-perioder

 

50-perioders strøm i Odda blir billigere enn forespeilet, forteller Hardanger Folkeblad.

I et prinsippvedtak som kommunestyret fattet fire år tidligere (1962) het det at strømmen til forbrukerne i Odda gradvis måtte økes med 50 prosent etter overgangen til 50-periodene strøm. Et hopp på 20 prosent ble innført i 1963, og det skulle gjenstå en videre økning av de siste 30 prosentene.

Men dette slapp oddingene. Everket har klart å gjennomføre oppgavene sine uten ytterligere økning. Formannskapet kunne derfor godkjenne everkets forslag til strømtariffer av det mer moderate slaget.

Spår 17.500 oddinger

 

Odda er midt i de gode 60-årene og Hardanger Folkeblad har ved inngangen til 1966 spurt endel ressurspersoner om Odda i år 2000, om folketallet blant annet.

Sjefbibliotekar Dordei Raaen er blant dem som flesket til skikkelig med en spådom om folketall på 17.500. Optimist var også kjøpmann Nils Espeland, som tror på 13.000 innbyggere i 2000. Den beskjedne framgangen forklarer han med rasjonaliseringer. For eksempel trodde han at sinkverket på 35 år vil ha 20-doblet omsetningen, men bare ha 48 ansatte.

 

 

SAS-framstøt i Odda

 

SAS var 27. april 1966 representert ved salgssjef Cato Aabol og Distriktssenteret Walter Henriksen under en konferanse i Odda. SAS-framstøtet var ifølge Hardanger Folkeblad et forsøk på å gjøre Hardanger mer "flyminded".

Salgssjefen fra SAS understreket at selskapet ikke hadde til hensikt å fly til Odda, men ville gjerne ha bedre kommunikasjoner fra distriktet til flyplassene i Bergen og Stavanger. Han reiste også spørsmål om det i forbindelse med ferieavvikling i storindustrien kunne aktualisere planer om mer eller mindre organiserte fellesturer med fly til utenlandske feriesteder.

 

 

..og AS Helikopterservice planlegger

helikopterrute til Odda

 

25 minutter flytider til Bergen, billettpris omlag 63 kroner.

Odda formannskap setter ned en komite bestående sv varaordfører Aksel Fossen, formannskapsmedlem Einar Carlsson og kontorsjef Leiv Revheim. Komiteen skal se på en del av spørsmålene Helikopterservice har bedt om å få klarlagt. Ruteflyging på Odda er ett av elementene i selskapets landsomfattende plan for helikopterruter.

Onsdag 26. oktober kom så en 28-seters Sikorsky S 61-N på demonstrasjonstur til Odda. Luftfartøyet var da ute på en sjarmoffensiv til Sauda, Stord, Florø og Ålesund. Hardanger Folkeblad fulgte opp med fyldig omtale av begivenheten, men uten å vise bilder av helikopter og celebriteter.

Varaordfører Aksel Fossen mener helikopteret vil bli av uvurderlig betydning for Odda-området.

– Naturforholdene gjør det naturlig og nærliggende med en norsk pionerinnsats på dette området, uttalte han.

 

 

Fire mistet livet i Røldalsvatnet

 

Fire mennesker fra anlegget i Røldal mistet livet under en utforkjøring ved Rolsnes helt sør i Røldalsvatnet. Søket etter bilen var svært vanskelig, froskemenn skal ha vært nær ved å bli tatt av undervannsras. Søking med elektromagnet antas å være eneste sjanse til å finne bilen.

Etter noen døgn ble ulykkesbilen med de fire omkomne hevet.

1967

 

 

Berit Lien, Julia Roberts og Arvid Svenning blir født. Odda innleder året med 50-perioders strøm og Sound of Music. Odda havn setter eksportrekord, øker fra 140.000 til 203.000 tonn, og på landjorda vrimler det av 10.437 oddinger. Dr. Christian Barnard gjennomfører verdens første hjertetransplantasjon, og i Hellas gjennomføres militærkupp.

 

​

 

Reidar Hauge ansettes som everksjef i Odda kommunale elektrisitetsverk. Han innehar stillingen i 17 år, til 1984. Odda får i januar 50-perioder strøm.

 

 

VIPP-VIPP-VIPP

 

Tenk deg at du slår på hårføneren – og alt lyset i huset forsvinner. Før 1967 måtte oddingene spare på strømmen. Slo du på mer enn avtalt, forsvant all strømmen: Det vippet.

 

 

Vibrerende lys – ombygde kjøleskap

 

Fram til torsdag 9. januar 1967 måtte oddingene ta til takke med 25-perioders strøm – den som laget krøll for vaskemaskiner og gav et blafrende lys som kunne få tilreisende til å svime av.

Poplene falt i 1967

 

– Vi beklager å måtte gjøre dette, uttalte Kaare Stafsnes, kommunegartneren.

Og dermed var de i gang.

Kjell Riise fikk "æren" av å sette motorsaga i en av de større poplene langs RH-vegen (Røldal-Haukeli) langs smelteverket. Dette treet gav alene fire mål ved.

De gamle, monumentale trærne langs innkjøringen til Odda sentrum var angivelig så svekket av råte at de måtte hugges ned. Ifølge Stafsnes kan slike popler vanligvis bli et par hundre år gamle. I Odda holdt de ikke engang fram til 40-års dagen. Men ved til en fyringssesong, det ble det.

 

 

Odda får 50-perioder

 

Tysso II-utbyggingen – Norges største tilleggsutbygging av kraft – er ferdig. De mektige fossefallene over Ringedalsvatnet – Tyssestrengene og Ringedalsfossen – har møtt sin undergang.

På morgenkvisten torsdag 19. januar 1967 kan oddingene endelig kjøre i gang nye vaskemaskiner med 50-perioders strøm. Zinken og Nitriden ble koplet til dagen i forvegen, Odda kommunale elektrisitetsverk fikk torsdagen som "sin" store dag.

Egentlig skulle jobben vært gjort ett døgn tidligere, men et brudd på samkjøringslinja Røldal - Skjeggedal tirsdag morgen laget krøll for omkoplingen til 50-perioder i Odda.

Selv om Odda fikk 50-perioders strøm i 1967, hadde industrien fortsatt behov for 25-perioders strøm, som ble levert fra den gamle kraftstasjonen,Tysso I - "kraftkatedralen" ved fjorden. Tyssefaldene leverte 25-perioders strøm til sinkverket på Eitrheim fram til 1989, og til Odda Smelteverk fram til 1996. Men da var det også definitivt slutt på 25-perioders strøm.

 

 

Brakke brenner - familie på 17 husvill

 

Fire hybelboere og en familie på 13 ble husville under en brakkebrann på Eitrheim fredag 20. januar. Klær og innbo gikk tapt, men den store familien vil ifølge avisreferat kunne flytte inn i eget bolighus om kort tid.

 

 

Odda-zoolog vil frede kråka

 

Cand. real. Reidar Borgstrøm fra Odda, i 1967 tilknyttet Zoologisk Museum i Oslo, kommenterer trostekrigen i Hardanger. Han mener krigen er forfeilet og nytteløs. Ovenfor Hardanger Folkeblad mener han det er mer hensiktsmessig å fredet kråke og falk, som er spesialister i trostefangst.

 

 

60-åring mistet livet i brann

 

60 år gamle Eystein Sivertsen mistet livet i en stor brann i et bolighus i Røldal-Haukeliveg i Odda om morgenen lørdag 28. januar 1967. Ifølge avisreferat berget mannen seg ut, men gikk inn igjen i det brennende huset uten at noen var oppmerksom på det. Det antas at han ble røykforgiftet.

I et minneord i Hardanger Folkeblad fortelles det at han som blomsterhandler på torget i Odda var en gledesspreder i dobbel forstand, og var engasjert i sang-og musikklivet i Odda.

Eystein Sivertsen var født i Ålesund, men kom til Odda i 1912, fem år gammel.

 

 

Oddamann sjef for Tjæreborg Reiser

 

Tjæreborgs Reiser etablerte seg i Norge i februar 1967 som det kanskje første reisebyrå i Norge innen charterturisme. Karl Melkeraaen fra Odda ble ansatt som leder for selskapets satsing i Norge, i første omgang lokalisert til Lillesand.

 

 

Zinken opp i 80.000

 

Hardanger Folkeblad siterer 11. mars Norsk Telegrambyrå (NTB), som igjen siterer årsberetningen til Det Norske Zinkkompani. Der fremgår det at verket i Odda har besluttet en ny storindustrien, som vil kunne gi 80.000 årstonn zink.

"Zinken" produserte 51.000 tonn i 1965, men har investert 17 millioner kroner for å komme opp i 64.000 tonn.

Men nå skulle altså sinkverket gire opp enda et hakk for å kunne levere 80.000 årstonn.

For øvrig var lønnsutgiftene til de 630 ansatte i 1966 på 15,5 millioner kroner.

 

 

Nord-Europas lengste vegtunnel

 

Klokken 1130 fredag 17. mars 1967 ble gjennomslagssalven avfyrt i Haukelitunnelen. Nord-Europas lengste vegtunnel var dermed et faktum. Det var ordfører Sverre Indrebø i Odda som fikk æren av å trykke på knappen..

 

 

Dødspåsken 1967

 

Mange husker det fortsatt: Påsken 1967, omtalt som den verste ulykkespåsken i manns minne, krevde 14 omkomne i fjellet.

 

 

Løynings ugle

 

Dette flygende nøstet, her avbildet i Hardanger Folkeblad, landet i garasjen til Olav Løyning på Freim en aprildag i 1967. Ifølge avisa var det stor valfarting av folk som ville se den flotte fuglen, som er symbolet på visdom.

Ugla foretok take off ved åttetida på kvelden.

 

 

Oddas lengste

 

En flokk lastebiler måtte trå til for å få 280 meter plastrør opp til vannverket på Vasstun i april 1967. To lengder på henholdsvis 50 og 90 meter krevde seks lastebiler og en ledsagerbil. (Foto: Fotograf Eidnes)

 

 

51-åring feiret sine 50 år

 

110 inviterte gjester feiret Odda kommunale elektrisitetsverks 50-årsjubileum på Solfonn Høyfjellshotell lørdag 15. april 1967, altså 49 år (!)  før bedriften feirer sitt 100-årsjubileum.

Formann i everksstyret den gang, varaordfører Aksel Fossen (A), kunne i festsalen konstatere at markeringen egentlig skulle vært avviklet året før. Men at en hadde valgt å vente til omleggingen til 50-perioders strøm var unnagjort.

 

 

Klemt ihjel på "Zinken"

 

En dødsulykke på "Zinken" i maidagene i 1967, der den 53 år gamle lastekjøreren Henrik Matre mistet livet da han ble klemt mellom maskin og en lukekarm, har ifølge Hardanger Folkeblad gjort dypt inntrykk i Odda. Matre var i ferd med å kjøre malm inn i en betongsilo da ulykken inntraff.

 

 

Drept av 12.000 volt

 

Linjemontør Rangvald Stana (48) dør momentant 4. august 1967 da han får 12.000 volt gjennom kroppen, forteller Tyssefaldenes jubileumsbok. Ulykken skjedde under monteringsarbeid i Kvitura mellom Odda og Tyssedal.

 

 

Zinken får Oslo-avdeling

 

Det Norske Zinkkompani AS oppretter Oslo-kontor som får i oppgave å skaffe råstoff, og stå for salg og skipning av produktene fra Odda.

 

 

Det nye Odda fikk sin historie

 

Olav Kolltveit har i juni 1967 kommet til side 2.200 i bygdebokverket om Odda, Ullensvang og Kinsarvik. Denne sommeren er det bind nr. 3 som utgis. Det er på om lag tusen sider, og omhandler Odda i tidsrommet 1913 -1963 i tillegg til gardssoga i Odda.

Samme sommer kunne Kolltveit se tilbake som 50 år som bladstyrer i "Hardanger".

 

 

Tusen til landsstevne i Odda

 

Odda var i juni 1967 vertskap for Noregs Ungdomslags landsstevne, som denne gang samlet over tusen tilreisende. Lengst vei hadde de to utsendingene fra Polarleik i Longyearbyen.

Lørdag ettermiddag 24. juni gikk det store bunadstoget (bildet) opp til Hovden. Ola Reisæter var utpekt som togsjef.

De som utgjorde ryddenemnda etter den store sjauen var derimot Johannes Tveiten, Nils Skår, Olav Skår, Trygve Tygesen og Einar Nesheim.

 

 

Hele folket rundt Jordalsnuten

 

"Dette er en forhåndsmelding om et tiltak som Idrettslaget Korlevoll setter i gang og som vi håper vil falle i smak."

Kunngjøringen kommer i lokalavisa tirsdag 18. juli 1967, og gir opptakten til turopplegget "Jordalsnuten rundt". Arrangementet skulle dette første året avvikles 27. august.

Opptellingen etterpå viste at 270 i alderen 2 til 70 år tok turen. Skolestyrer Samson Kaland fikk æren av å gå først ut.

 

 

Odda får pappmelk

 

Fra og med torsdag 21. september 1967 var det over og ut med melkeflaskene. Heretter skulle oddingene få melka servert i pappkartonger. Bildet fra Hardanger Folkeblad viser herrene Edvin Bråten og Arthur Eggestøl, og lengst til høyre meieribestyrer Bjarne Sandve, under prøvekjøringen.

For øvrig sleit meieriet med å få kartongene tett i toppen. Bestyreren oppfordret derfor oddingene til ikke å legge kartongene på siden.

 

 

James Bond i Skjeggedal

 

Torsdag 21. september innvies Tysso II-anlegget, karakterisert som et teknikkens underverk. Hardanger Folkeblad har vært tilstede under åpningen inne i fjellet i Skjeggedal, og rapporterer at utstyr og omgivelser minner mer om en James Bond-film.

Avisreferatet fra åpningen viser også at det gikk tapt menneskeliv under Tysso II-utbyggingen, i og med at direktør Hysing minnes dem som omkom under anlegget.

 

 

En av sju i kommunestyret er kvinner

 

Kommunevalget i Odda medførte at kvinneandelen økte med 100 prosent - fra tre til seks. Gubbeveldet i Odda kommunestyre holder dermed fram. Med 41 representanter er seks av sju representanter fortsatt menn.

 

 

Et uløst mysterium

 

Lørdag 28. oktober 1967 valgte Hardanger Politikammer å gå ut med etterlysning etter fru Ingebjørg Kaland (64), som forsvant fra hjemme sitt i Odda en uke tidligere.

Ingebjørg Kaland var ektefellen til rektor Samson Kaland ved Odda Barneskole, og dette var naturlig nok en forsvinning som gjorde dypt inntrykk i lokalsamfunnet.

 

 

Ullensvang lut lei Oddarøyken

 

Røykskadeproblemene langs Sørfjorden var tema under en to timer lang debatt i Ullensvang heradsstyre senhøstes i 1967. Ullensvang er kjent med sinkverkets planer om en aluminiumfluoridfabrikk, og krever strenge kontrollposter med røyken i Odda.

Senere fulgte også Odda kommune opp med krav om kontinuerlig røykkontroll i forbindelse med at det blir søkt om konsesjon for bygging av aluminiumfluoridfabrikk.

 

1968

 

 

Turid Karstensen Måkestad, Karita Bekkemellom og Nazari Kekaouz blir født. I USA arresteres Martin Luther King jr. sammen med 300 øvrige borgerrettsaktivister. I Norge danner Per Borten (Sp) en borgerlig koalisasjonsregjering, og det vedtas lov om folkepensjon. På Vestlandet blir Trollveggen for første gang besteget av et norsk klatrelag, og DNT er klar til å bygge hytte i Hellevass på Hardangervidda.

 

 

Toppsak i det nye året 

 

Hardanger Folkeblad startet det nye året med å fortelle at 44-åringen Reidar Hauge, med bakgrunn fra elektrisitetsverket i Åsane, tiltrer lederjobben ved Odda kommunale elektrisitetsverk. Hauge overtar etter driftsstyrer Guttorm Mork, som hadde over 30 års fartstid ved det kommunale everket i Odda. Selv uttaler Hauge at han går til en interessant oppgave, selv om de store løftene synes å være tatt, nå sist ved overgangen til 50-perioder strøm og utskifting av vippene.

Den nye everksjefen blir samtidig spurt om det nå er muligheter til å imøtekomme de mange hytteeierne som ønsker innlagt strøm, og blir sitert på følgende:

-Jeg har alt hatt føling med problemet, og skulle tro at dette blir en sak vi må se nærmere på. Pågangen er kanskje ikke særlig stor, men årsaken er neppe mangel på interesse. Folk vet at slike søknader ikke kan innvilges, og bryr seg ikke med å søke.

 

 

Fuktighet tok strømmen i Odda

 

Stort snøfall onsdag 10. januar førte til at deler av Odda ble uten strøm. Det var fuktighet på et par isolatorer i transformatorkiosken i Askane som førte til at området fra Eitrheim og innover, og deler av Odda sentrum og Rymbilen ble uten strøm en periode.

Viseklubben Forum på Grand Hotell

 

 

Med Paul Arne Hjørnevik som initiativtaker, og aldersgrense på 16 år, så viseklubben Forum dagens lys på Grand Hotell i februar 1968. Planen var å få tak i et lokale hvor de kunne utøve musikk som ennå ikke hadde fått sitt gjennombrudd i Odda.

Bildet (fra Hardanger Folkeblad) viser f.v. Paul Arne Hjørnevik, Bente Svanes, Sigrid Tyssedalstveit, Otto Hjørnevik og Egil Torheim. De avsluttet det konstituerende møtet med å framføre blant annet "Oh, Lord What a Morning" og "Jesus Met the Woman".

 

 

"Kvikk-strikk" på Hovland

 

Hovland Ullvarefabrikk toner ned produksjon av garn til trikotasjeindustrien og satser hardere på håndstrikkegarn. Med det som karakteriseres som en ny, morsom strikkemetode – "Kvikk-strikk" – skal kvinnene sjarmeres. Metoden kommer fra USA, der den kalles "Jet-strikk" – og skal trylle fram en genser på fem timer.

Ifølge Hardanger Folkeblad er pinnene så tjukke som trommestikker, og det blir brukt seks – sju tråder på pinnen.

 

 

Åse og Saab-en kom 17. mai

 

17. mai-komiteen i Odda engasjerte Åse Kleveland til å medvirke i et stort underholdningsprogram på nasjonaldagen.

Den 19 år gamle visesangeren ankom Odda og Hardanger Hotell med sin nye sportsbil, Saab Sonett, som vakte berettiget oppsikt. Syklisten i bakgrunnen er for øvrig Gunnar Moland, styreleder i Odda Energi AS under 100-års jubileet 48 år senere. Og Åse har fortsatt Saab-en -:)

 

 

Nålene faller i Odda

 

Barskogen i Odda herjes av nålefall, som karakteriseres som mistenkelig. Skogforsøksvesenet mener det ikke skyldes røykskade, men den ugunstige sommeren i 1967.

 

 

"Vrengebilde" i fjernsynet

 

En fjernsynsreportasje om Odda og den nye Haukelivegen har satt sinnene i kok i Odda, og fått Turistsjef Kåre Ystanes i Odda til å sende klage til fjernsynet.

Problemet er ikke framstillingen av Haukelivegen, men at bildene fra Odda viste falleferdig bebyggelse og ei pølsebu påskrevet "Hot dogs".

NRK Fjernsynet ble bedt om å rette opp skaden.

Noen dager senere kom NRKs beklagelse, sammen med løfte om å gjøre skaden god igjen ved en senere reportasje fra Odda.

 

 

Ny eksportbedrift

 

Det nye slaktehuset i Kleivavika i Odda, som ble tatt i bruk i oktober 1967, er blitt eksportbedrift, fastslår Hardanger Folkeblad.

Slakteriet til Brødr. Melkeraaen AS håndterer årlig 250 tonn slakt, som blir foredlet på ulike måter.  Men det er ferdigprodukteter fra spekeloftet på Jordal som utløser "eksport" til blant annet Oslo og Bergen.

 

 

Ikke porno i Eidfjord

 

Flere aviser kunne i april 1968 fortelle at lensmannen i Ullensvang hadde beslaglagt en angivelig pornofilm, som skal ha blitt vist for gjester på et hotell i Eidfjord i påsken.

Etter å ha sett filmen selv, sier lensmann Vikane til Hardanger Folkeblad at det ikke var noe å lage bråk for, og at han har sett det som er verre i Fjernsynet.

 

 

Den siste store

 

Uten å gjøre noe nummer ut av det, kom Hardanger Folkeblad torsdag 18. april 1968, i sin 24. årgang, med sin siste utgave i fullformat. Den så slik ut på førstesiden, men hadde 20 sider i anledning den forestående påsken. Inne i denne avisen fikk vi vite blant annet at Sverre Andersen skulle selge sin 125 kubikk Vespa scooter, og at Gudrun Kopperdal, Tyssedal, og Sjur Magne Halland, Odda, har inngått forlovelse.

 

 

..og så kom tabloiden til Odda

 

Med tabloidformat og offsettrotasjonstrykk innledet Hardanger Folkeblad 20. april 1968 en ny epoke. Omleggingen muliggjorde en billedgjengivelse som var overlegen andre avistrykk-metoder, og åpnet for større bruk av farger.

 – En helt ny måte å lage avis på, skriver redaktør Lars J Odland.

Noen uker senere slutter Hardanger Folkeblad å utkomme tirsdag, torsdag og lørdag. Heretter skal den være i postkassene mandag, onsdag og fredag.

 

 

Vår på Banhamar

 

Våryr over sine nye billedmuligheter, smeller Hardanger Folkeblad 23. april 1968 til med dette bildet fra våropprydding på Banhamar. Navn på barna utenfor fru Røthes butikk er ukjent.

 

 

Nekter å flytte - Buer skal få strøm

 

Beboerne på Buer, som fortsatt var uten strøm på denne tida, avviste et tilbud om fraflyttingstilskudd. Dermed bøyde lokalpolitikerne av, og vedtok bygging av kraftlinje inn til gårdene på Buer.

Da saken var klubbet gjennom i kommunestyret, sa ordfører Sverre Indrebø ifølge Hardanger Folkeblad at det var på tide at pressen yter formannskapet rettferdighet. Han mente formannskapet hadde gitt beboerne et fordelaktig tilbud til beboerne i Buer, men at dette ikke ble akseptert. Ordføreren mente vedtaket nå måtte fattes, selv om en må regne med at det ikke er lenge før stedet blir avfolket.

 

 

Flyshow over Odda

 

I anledning messeåpning i Odda stiller Luftforsvaret opp med flyakrobatikk i luftrommet over Odda torsdag 30. mai 1968. Oppvisningen med jetfly skulle egentlig foregått under åpningen lørdag, men ble utsatt til torsdagen fordi vingsjefen fikk trøbbel med sin maskin, forteller HF.

 

 

Hvem blir Hardangerprinsessen?

 

Hardangerprinsessen med sine to terner skulle kåres i maidagen i 1968. Hardanger Folkeblad kunne presentere kandidatene (f.v.) Kirsten Rosseland, Britt Elin Jørgensen, Sissel Johannesen, Marita Hamre, Solveig Marie Andresen, Inger Kjærland, Trude Elisabeth Næsheim og Mildred Måkestad.

Prinsessen skal representere Odda og Hardanger under ulike tilstelninger i Oslo utover sommeren. Av denne flokken ble Solveig Marie Andresen, Odda, utpekt som prinsesse, som fikk med seg ternene Marita Hamre fra Lofthus og Mildred Måkestad fra Nå.

 

 

Fant apekatt på Hardangervidda

 

Liv og Einar Eitrheim dumpet over en løs apekatt mellom Sandhaug og Tinnhølen, meldte Hardanger Folkeblad 23. juli 1968.

Ekteparet skal ha møtt skapningen ved elva Snero, der den hadde tatt plass oppå et blikktak. Dyret var ikke reddere enn at det hoppet ned, og tok seg tid til en times prat med turfolket fra Odda.

Ekteparet Eitrheim, som på det tidspunktet hadde en sønn som var kjent som filmfotograf, hadde selv ikke fotoapparat med seg, og regnet derfor med at det blir vanskelig å få folk til å tro på et slikt eventyr.

 

 

Flyselskapene inntar Odda

 

Sjøflyselskapet Westwing i Bergen melder i august 1968 at de vil ha sjøfly stasjonert i Odda utover høsten. I første omgang er det snakk om to fly; en mindre Cessna 172 og en Otter med plass for ti passasjerer.

Noen dager senere kommer en annen kar inn på arenaen: Viggo Norwang (bildet), bushflygeren som nær omkom i et flykrasj i arktisk Canada og ble funnet ved en tilfeldighet av en pelsjeger. Nå var han kommet til Odda med Cessna-maskinen som Ingrid Pedersen fløy over Nordpolen, og er klar for Odda med selskapet sitt – Star Lufttrafikk. Selskapet, som har Sigmund Bleie fra Ullensvang som driftssjef, planlegger å ha tre fly i Odda under reinsjakta.

Konkurransen mellom de to aktørene får Westwing til å rykke inn halvsides annonse i HF der reinsjegere tilbys tur til vidda for 50 kroner og 75 øre kiloet for gods.

Paul Fosse fra Odda blir senere hjelpemann for Star Lufttrafikk. Han pumper flottørene, tar opp bestillinger og tar seg av forskjellig i tilknytning til det som kalles en taxistasjon for fly. Her er Paul Fosse sammen med flyger Bjørn Bakke. (Faksimile fra Hardanger Folkeblad)

 

 

Fly nær kollisjon med sandskøyte

 

Ei mørklagt sandskøyte på havna i Odda var nær ved å få et fly i fanget om kvelden torsdag 22. august, melder Hardanger Folkeblad.

Politiet forteller at lysene på skøyta forsvant før den kom til Tyssedal, men skipperen skal ha tatt sjansen på å gå mørklagt helt inn til Odda. Saken ble oversendt skipsinspektøren i Bergen for vurdering.

 

 

Havnebyen Odda

 

– Odda kan likne mye på en havneby, syntes Hardanger Folkeblad, som i august 1968 har tatt dette bildet med fly, skøyter og HSDs Hardangerfjord i skjønn sameksistens.

 

 

Lørdag 31. august 1968 – den første, store flyulykken

 

Om lag kvart over ni lørdag morgen tar Westwings store Otter-sjøfly av fra Odda. Det er seks mennesker ombord i flyet. Tre av passasjeren skulle til Litlos turisthytte på Hardangervidda, de to andre til Bessaa.

25 minutter senere er den første av det som skulle bli flere, store flyulykker i fjellet, et faktum. Fem mennesker mistet livet da flyet traff bakken i en snumanøver ved Oddvyrevatn, mellom Sledalsrusti og Øvre Håvardsvatn.

De fem som omkom var sjefsflyger i Westwing Johannes Thorsen (48) fra Laksevåg, og passasjerene Jacob I Eitrheim (63), Jacob Skare (58), Johannes Gjerding (42), og Arne Veka (35), alle fra Odda. Haldor Rongve fra Odda overlevde flykrasjet. Han hadde løsnet sikkerhetsbeltet, og ble slengt ut av gjennom takåpningen i det som var en revnet flykropp, spredd i tre store deler. Han havnet nede i en skråning, der han mistet bevisstheten.

Fra sykesengen i Odda søndagen fortalte han til Bergens Arbeiderblad om ulykken. Da han kom til seg selv hørte han kraftige eksplosjoner fra flyet, som var i brann. Det var trolig jaktammunisjon som ble antent, og fløy alle veier. Han måtte søke dekning bak en stein.

Mens han lå med store smerter på ulykkesstedet, passerte fly over ham sju eller åtte ganger, uten at han ble observert. Han kom seg derfor på beina, og delvis krøp, en kilometer inntil han klarte å få kontakt med en jeger, Arild Lauritsen, som hjalp ham.

Av avisreferat framgår det at det store Otter-flyet ikke var savnet. I Westwing (sjøflyselskap i Bergen) antok man at deres flyet lå værfast i fjellet.

Det ble flyger Wiggo Norwang i Star Lufttrafikk i Odda som tilslutt oppdaget flyvraket under en av sine turer til Litlos denne lørdagen. Kollega og pilot Sigmund Bleie tok deretter politibetjent Arne Fossum og hjelpekorpsleder Rune Gulbrandsen med seg inn til ulykkesstedet.

 

Et Odda var i sorg tok noen dager senere farvel med tre av dem som omkom på Hardangervidda. 800 sambygdinger, slekt og venner fant veien til Odda kirke da Jacob Eitrheim, Johannes Gjerding og Arne Veka ble stedt til hvile. En lang kortesje av bilder fulgte bårene opp til gravplassen på Berjaflot. Forretningene i Odda holdt stengt mens høytideligheten varte.

(Bildene er fra Bergens Arbeiderblad mandag 2. september 1968.)

 

 

Demonstrerer fargefjernsyn i Odda

 

Radio- og fjernsynsforhandler Knut Låte kunne i oktober 1968 vise oddingene at det er farger over olympiaden i Mexico. HF skriver at Låte hadde stilt ut et fargefjernsyn i butikkvinduet sitt, øverst i dagens gågate. Fornøyelsen kostet den gang 6.500 kroner.

1969

 

 

Berit Nesheim, Siv Jensen og Tore Nernæs Lutro blir født. Kallskapellan Lars Lomelde takker for seg etter 19 år i Odda og kinoen kjører forestillingen "Hand i hand" med Inger Lise Andersen og Gunnar Wicklund.

Bingo-feberen har dessuten nådd Odda, som nå har 10.075 innbyggere. Johannes Saltnes i OIs fotballgruppe lover bingo på Iris en dag i uka. Star Lufttrafikk ved Wiggo Nordvang tilbyr taxiturer til fjells i påsken. Det er bare å ringe telefon 2001. Samorg og fruktbønder protesterer mot innføring av 20 prosent moms.

Reddet av sinkskøyta

 

To gutter i 16-årsalderen, Gjert Haga og Kai-Inge Melkeraaen, ble reddet av sinkskøyta m/s Lindenes da de drev ut på havnebassenget på en flåte tirsdag 14. januar. Ifølge Hardanger Folkeblad var de nede på flykaia ved Skåltvedt ved 1930-tiden. Og i mangel av noe bedre å ta seg til, tok de seg en tur ned på flåten som lå fortøyd der. For seint oppdaget de at fortøyningen løsnet, og at det ikke var noe å padle med. Redningen ble sinkskøyta, som oppdaget dem etter å ha avlevert nattskiftet.

I mai samme år dukket historien med de to grønnrussene opp i rødrussens avis. Og 46 år senere var Melkeraaen med på å kjøpe Lindenes hjem til Odda igjen.

Vinteren ble for øvrig langdryg i 1969, og 14. februar melder HF at det er 30 kuldegrader ved Ljosavatnet og at kulda vil vare ved.

 

 

Eidfjord lei av "ekteskapet"

 

Eidfjordingene er lei "tvangsekteskapet" med Ullensvang, og vil ha tilbake Eidfjord som egen kommune. Et flertall på 14 i Ullensvang herad går inn for søknaden fra tidligere Eidfjord herad om å bli utskilt som egen kommune. Ifølge HFs lange referat, gikk debatten noe tregt i starten, men da den kom ut av startgropa var det ingen som hadde vansker med tungebåndet.

 

 

Riv sentrum - bygg kirke på Kvitavoll

 

En omfattende sanering av Odda sentrum var tema i 1969. Saken var såpass konkret at sokneprest Kjellevold var begynt å se seg om etter ny tomt til Odda kirke. Overfor HF konstaterer han at det ser ut som om alle er enig om at sentrum må saneres, og at det er svært sannsynlig at en rasjonell og effektiv løsning på problemet krever at kirka må bort for å frigi plassen til forretningsbygg

Soknepresten i Odda har derfor sett seg ut ny kirketomt på Kvitavoll, som han mener er høvelig og ligger fint til. Dessuten mener han at også parken på Hestavoll ( der

Barnehagen idag ligger) vil være en fin plass for ei kirke.

Under et diskusjonsmøte Odda Handelsstandsforening arrangerer på samme tid (februar), uttaler varaordfører Aksel Fossen (A) at det er trangt i Odda sentrum, og at en sanering er påkrevd. Han minner om at mange i 1945 mente at Odda Smelteverk burde vært revet og flyttet det ut til Eitrheim, uten at han ville ha sagt noe om dette riktig eller galt. Fossen sa han også hadde inntrykk av at handelsstanden i Odda var et hus i krig med seg selv, og oppfordret til begraving av stridsøksen.

Noen dager senere satt nominasjonsnemnda i Hordaland Arbeiderparti industriarbeider Aksel Fossen opp som nr. 3 på lista foran høstens stortingsvalg.

 

 

Det rør' seg i fotballen

 

For første gang har Odda IL fotballspillere på landslagssamling for juniorer. Innflytterne Tor Fuglset (t.v.)  og Anders Farstad kom til Odda – og kunne spille fotball. Fuglset hadde tidligere spilt juniorlandskamper og deltatt i flere samlinger, mens dette var den første for Farstads vedkommende.

 

 

Ispiggeren fra Odda

 

Arnold Jansen leverer flott innsats under Vinterlekene for handikappede på Hamar 1. og 2. mars. Han kommer inn som nr. 5 på 500-meteren og nr. 3 på 1500-meteren.

Han forteller til Hardanger Folkeblad at han trener fire timer for dagen så lenge det er is på stadion. Utenom det driver han styrketrening for armene og svømmer sammen med helsesportlaget i Odda.

 

 

..og mange gifter seg

 

Selv før vinterkulda har sluppet taket, er det "kø" av vielser i Odda kirke i 1969. HF bringer tre tre bilder av brudepar den 12. mars:

Marit Bru og Steinar Eitrheim viet seg 22. februar. Neste helg, den 1. mars, var det Reidun Nesse og John Osmo som viet seg. Det gjorde også Gro Hagen og Idar Kaland samme dag.

54 par giftet seg i Odda kirke i 1969. I 2015 kun sju vielser.

 

 

38 nye ovner på Nitriden

 

Det Norske Nitridaktieselskap i Tyssedal begynner i mars monteringen av 38 nye ovner, som skal gi 20 prosent (4.000 tonn) større produksjon av aluminium.

Administrerende direktør Johan J Solheim forteller til HF at ovnene blir laget lokalt av firmaet Vogt Kielland, mens Karmøy Stål har fått entreprisene på stålkonstruksjonene.

 

 

En mann fra Fiji

 

Hardanger Folkeblad forteller om en ung mann fra Fiji ved navn Chandar Kumar, som er bosatt i Vancouver. Dersom han får fornyet sin oppholdstillatelse der, vil han reise til Norge i slutten av april. Ifølge HF er han smeltearbeider av yrke, er 1,75 høy, har mørk hår og brune øyne.

-Det skal nå bli interessant å se om han kommer hit til Odda, eller om han får fornyet sin oppholdstillatelse i Canada, skriver avisen.

 

 

En hjernekirurg in spe fyrer opp

 

Ole Steen, sønn av smelteverkets instrumentmaker Asbjørn Steen, nådde førstesiden i Hardanger Folkeblad 16. april 1969 etter at det ble sett (sitat) «ein underleg, lysende gjenstand over Jordalsnuten og Buardalen om kvelden 1. april". Ole Steen hadde ingen problemer med å vedgå at det var han som stod bak den svevende greia.

– Javisst, og hvorfor ikke? Sier han til avisa.

Steen ville lage en aprilspøk. Meningen var at folk skulle tro at det var en UFO, og jammen var det ikke flere som også trodde det, forteller avisa.

Han legger dessuten til at han synes det er en nedgradering å bli kalt Reodor Felgen.

Politiet opplyste til HF at de ikke hadde lagt bort saken, og gjør oppmerksom på at andre ikke bør prøve seg på noe liknende, som fører til full utrykning.

Som voksen ble Ole Steen hjernekirurg, før han hoppet inn i et nytt fagfelt; psykiatri.

 

 

Samson Kaland blir pensjonist

 

Rektoren ved Odda Barneskole, Samson Kaland, gir seg etter 35 års arbeid for å gi barn i Odda en best mulig kunnskapsmessig start i livet. Det mest gledelige, sier han til HF, er at han selv har følt seg som en elev hele tiden, uferdig og alltid noe nytt å lære.

 

 

NSB-rute etter 14 års venting

 

Med nysnekret rampe foran det tidligere Hotel Hardanger kunne NSBs Haukelirute endelig få stoppested også i Odda. I sin tale under åpningen kunne varaordfører Aksel Fossen opplyse at dette var noe Odda kommune hadde jobbet for å få til i 14 år, helt siden NSB åpnet godsrute over Haukelifjell i 1955. Også nabokommunene og handelstanden i Odda har sørget opp om dette arbeidet.

 

 

..og så rives Sportskafeen

 

Juli 1969 er det slutt. Huset som stod i veien for riksvei og framskritt - Sportskafeen - er i ferd med å bli fjernet for godt fra bybildet.

 

 

Fossen blir stortingsmann

 

Høsten stortingsvalg gir Hordaland Arbeiderparti fire plasser, som betyr at Aksel Fossen fra Odda er klar for Stortinget.

 

 

Buss i fjorden - 28 til sykehus

 

En buss med skolebarn havner i fjorden i Lindvik i september 1969. Av 28 personer som ble kjørt til sykehuset, ble kun tolv innlagt med skader. Overlege Bernt Andreassen kan imidlertid legge til at ingen av dem er hardt skadd.

Meldingen om en buss som hadde gått i fjorden utløste storutrykning fra Odda. Det var i tillegg komplisert å få de skadde bort, i og med at det var for bratt opp skråningen der bussen kjørte utfor. De unge passasjerene måtte derfor fraktes med båt noen hundre meter langs land.

 

 

En døde – tre til sykehus

 

25 år gamle Gunnar Kleppe fra Odda mister livet i en bilkollisjon ved Hildalsflaten 27. september 1969. Ifølge avisreferat omkom den unge mannen i brannen som oppstod under kollisjonen. Tre andre måtte også til sykehus etter ulykken, der to biler var involvert.

 

 

Første cruiseskip etter krigen

 

"Vikingfjord" kom til Odda seint i september 1969. Ifølge turistsjef Kåre Ystanes var dette det første, virkelig store cruiseskipet som har klappet til kai i Odda etter krigen.

 

 

Sjøfly kastet rundt av vinden

 

Et sjøfly tilhørende Star Lufttrafikk blåser rundt på havnebassenget i Odda mens det lå fortøyd i en bøye. Paul Fosse forteller til Hardanger Folkeblad at de rodde ut i en båt, men klarte ikke å hindre at flyet tippet rundt.

Flyselskapet hadde samtidig tre fly liggende ved flytebrygga.

-Jeg har holdt på dem i nesten tre døgn, to ganger har jeg gått i vannet, forteller Paul Fosse til HF.

 

 

Nødlandet med jegere

 

Et Cessna sjøfly fra Haydn Aircharter nødlandet med jegere ombord øst for Haukelisæter i oktober. Ingen ble skadet i hendelsen.

Vinden herjet dessuten stygt med sjøflyene i Hardanger denne høsten. I oktober fikk et sjøfly fra Fjellfly gjennomgå på Haukelisæter. Fløyet fikk ødelagt vingetuppen i vindkastene.

 

 

Seajet til Odda?

 

Skipsmeklerfirmaet Berle og Petersen i Bergen lanserer en båttyper som heter Seajet, og som kan gå i 52 knop. Hardanger Folkeblad tar opp spørsmålet om båten kan settes inn på rute Odda - Bergen, som vil innebære 2,5 timers tur.

 

 

Søkte nødhavn i Odda

 

Brislingfiskere i hopetall søkte nødhavn i Odda under en storm i oktober 1969. Fiskere forteller til HF om stormkast så kraftige at båtene holdt på å velte.

 

 

Senket av nysnøen

 

Natt til onsdag 12. november 1969 havarerer nok et sjøfly tilhørende Star Lufttrafikk. Denne gang er det selskapets digre Norseman som får nådestøtet. Flyet lå fortøyd i bøye i Kleivavika. Et voldsomt snøfall om natta tynget flyet mer og mer over på siden, inntil det tippet rundt med flottørene i været.

Dette var det tredje flyet Star Lufttrafikk fikk ødelagt denne høsten.

Sjøflyet med kjenningsbokstavene LN–BFE hadde tidligere tilhørt Turid Widerøe, som senere ble SASs første, kvinnelige pilot. Etter havariet i havnebassenget i Odda kom flyet aldri på vingene mer.

Ifølge Haugesund Dagblad hadde selskapet da ikke lenger operative fly i Odda.

 

 

Bakerne satser stort i Tyssedal

 

Odda Fellesbakeri AS blir etablert i november 1969. Foruten Odda Samvirkelag, er bakerne Chr. Leif Gulbrandsen, Lars O Brekke og Alfred Rosseland med i det nye selskapet som har store planer i Tyssedal.

 

 

Ei strikkejakke for Biafra

 

Mange ville hjelpe de nødrammede i Biafra i 1969. To av dem var Wenche og Tom Dagestad, som ifølge HF loddet ut ei strikkejakke til formålet. Inntektene på 177 kroner og 75 øre gikk til nødhjelpen, og strikkejakka havnet hos den heldige vinneren, Gudni Berg på Øvre Kalvanes. (Fra Hardanger Folkeblad)

 

 

Tung transport

 

I 2016 er det ingen som løfter på øyenbrynene om et vogntog på noen titalls tonn kjører gjennom Odda. I 1969 var det en liten attraksjon når en 25 tonns transformator til smelteverket skulle gjennom sentrumsgatene.

 

 

Satellitt over Odda?

 

Hardanger Folkeblad stiller spørsmålet på førstesiden 17. desember 1969 etter at en hvit, lysende gjenstand på størrelse med ei stjerne er sett over Odda. Første gang var klokken 0730 om morgenen, neste observasjon klokken 1830. Ifølge avisa beveget den seg temmelig hurtig og var fullstendig lydløs.

 

 

52 nye ovner til Nitriden

 

Aluminiumsverket i Tyssedal har i desember 1969 satt i drift 38 nye ovner. Verket har dermed 216 ovner, som kan gi en årsproduksjon på 25.000 tonn.

Direktør Johan J Solheim sier til Hardanger Folkeblad at det ikke blir nødvendig å øke bemanningen, og legger til at det er vanskelig å få inn nye folk i dag.

To uker senere kan direktør Solheim fortelle til samme avis at det skal utvides med ytterligere 14 ovner, som gir en samlet økning på nye 52 ovner. Dette vil gi en årsproduksjon på 29.000 tonn. Og denne gang blir det også nødvendig å ta inn "en del nye folk".

 

 

Kommunal middag på Grand

 

Ved juletider 1969 arrangerer Odda kommune en middag på Grand Hotell der ordfører Sverre Indrebø sier seg fornøyd med utviklingen i Odda gjennom året. Han nevner spesielt  byggingen av Almerkekaien og etableringen av NSBs godsrute, som det hadde vært jobbet for i årevis. Også andre del av rådhuset - "Justisbygget" - ble fullført i 1969. Dermed kunne alle statens funksjoner samles i ett bygg.

I Røldal har kommunen overtatt et boligfelt på sju tomter, noe Indrebø håpet kunne bli innledningen til et større byggeprosjekt i Røldal.

 

 

Mobil Oil til Odda

 

Mobil Oil Norge A/S har i desember 1969 søkt om konsesjon på eiendommen Storehovden i Odda for bygging av bensinstasjon. Odda kommune går inn for at konsesjon blir gitt.

 

 

Svømmekurs i skuddet

 

38 barn i alderen sju til tolv år har gitt seg i kast med svømmekurs i Odda, skriver Hardanger Folkeblad. Svømmeinstruktør Øyvind Karlsen finner det bemerkelsesverdig at 21 klarte å ta svømmeknappen i bronse allerede etter åtte timers trening. I Tyssedal skal det kjøres tre kurs, også i Røldal planlegges svømmekurs.